3
En smule forglemmelig kelner

Tittel:
Albert Nobbs
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 53 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Glenn Close
  • Janet McTeer
  • Aaron Johnson
  • Mia Wasikowska
  • Brendan Gleeson
Regissør:
Rodrigo García

Et hotell i særklasse med usympatiske mennesker og to kvinner forkledd som menn – alt for en Oscar-statuett.

Albert Nobbs er mildt sagt en sær film. Her møter vi kelneren Mr. Nobbs (Glenn Close) som jobber på et fint hotell i Dublin rundt tidlig 1900-tallet og som bærer på en hemmelighet. Mr. Nobbs er egentlig en kvinne.

Hun har levd lenge i ensomhet med hemmeligheten, og når hotelleieren ansetter maleren, Hubert Page (Janet McTeer), finner hun ut at hun ikke er den eneste som utgir seg for å være mann. Når hun får høre at Mr. Page i tillegg er gift med en kvinne, blir hun tilsynelatende besatt av lengselen etter en partner og hun plukker noe overraskende ut tjenestepiken Helen (Mia Wasikowska) som sin kone.

Helen på den andre siden er forelsket i Joe (Aaron Johnson), som sliter med indre demoner og tror Amerika er hans eneste redning. Filmen handler derfor ikke så fryktelig mye om Albert Nobbs eller hvordan hun lever livet som mann. Man kan heller si at den handler om et hotell med usympatiske mennesker, samt to kvinner som søker selvstendighet – og forkler seg som menn for å oppnå det i tillegg til å slippe unna menn.

Feminister kan kanskje ha en viss interesse for filmen, men for tilskuere som ikke har noen interesse for maskerade av femininitet og identitet, kan dette muligens bli en kjedelig film. Og det kan jeg forstå. Vi blir aldri ordentlig kjent med Albert Nobbs og hennes motivasjoner, vi forblir omtrent like uvitende og distansert til karakteren som resten av menneskene på hotellet.

Man kan for eksempel bli en smule irritert over denne lidenskapsløse kurtiseringen av Helen, men heldigvis ender Janet McTeer opp med å bli en av filmens bedre sider. Hennes Hubert Page er fascinerende underholdning, og når jeg tenker etter på hvilke skuespillerinner som har vært like fascinerende med maskulint kroppspråk kommer jeg bare på Cate Blanchett i “I’m Not There”. Det som er genialt med Blanchett i den filmen, er at hun blander mellom det feminine og maskuline. Scenen i Albert Nobbs hvor Mr. Page og Mr. Nobbs tar en tur utendørs ikledd kjoler, er en smule komisk, men igjen en liten fantastisk sak, siden de er så forankret i sin maskuline identitet at det oppleves som to menn på tur i kjole.

Om du skulle ha interesse for cross-dressing på film burde du kanskje heller se den sinnsyke musikalen “The Rocky Horror Picture Show” eller basert-på-en-sann-historie-dramafilmen “Boys Don’t Cry”. Albert Nobbs utgjør et OK periodedrama, men det merkes at det er en skuespiller-prestasjonsfilm skapt for Oscar, og det er også forståelig at både Glenn Close og Janet McTeer ble nominert til både Oscar og Golden Globes for sine prestasjoner. Men for de som ønsker en fantastisk filmfortelling, ville jeg ikke anbefale denne med det første.