2
En tålmodighetsprøve

Tittel:
Paranormal Activity: The Marked Ones
Sjanger:
Grøsser
Varighet:
1 t. 24 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Andrew Jacobs
  • Jorge Diaz
  • Richard Cabral
  • Carlos Pratts
  • Molly Ephraim
  • Katie Featherston
Regissør:
Christopher Landon

Eplekjekke guttevalper som gjør idiotiske ting, simple skvettesekvenser og tekniske problemer gjør denne filmen til en tålmodighetsprøve.

Det er en grunn til at det produseres en haug med oppfølgere til “Paranormal Activity”. Originalfilmen er nemlig genial, minimalistisk og effektiv. Den tok i bruk ett bilde hvor man ble mer og mer engstelig ved å se på det samme soverommet. De minste detaljene skapte store reaksjoner. Det er trist å se hvor ødelagt filmens essens har blitt gjennom sine oppfølgere.

Vi finner ingen spor etter forgjengerens klare form i denne. Her er vi overalt – og ingen steder. Filmen er ustrukturert og rotete fortalt, med simple skvettesekvenser og elendig skuespill. (Hunden er den flinkeste til å vise frykt.) Jeg hadde håpet at den klarsynte skulle skape en ny atmosfære i filmen, men filmen fortsatte med å være tørkende veggtapet. Det er så vidt jeg kan høre gresshoppene i det fjerne.

For det første må vi holde ut med kleine scener hvor guttene forsøker å gjøre bestemor full. Det må nesten være kjedelig i slike filmer før den paranormale uhyggen øker i bakgrunnen. Og så må vi se eplekjekke guttevalper bryte seg inn i naboens hus, som er et avsperret åsted. For det andre: Hvem vil ha tilfeldig sex på et åsted!? Og de kommuniserer med noe gjennom et leketøy, noe som var mindre effektiv enn leketelefonen i “Poltergeist II: The Other Side”.

Det er greit med et håndholdt kamera i mockumentary. Det er på en måte en avtale du har gått med på idet du setter deg i kinosetet. Men jeg kan ikke helt la være å irritere meg over den dominerende “point of view”-formen når man løper rundt i heksehuset fra helvete.

OK, så var det to interessante deler i denne filmen. Speilbildet og gjengmedlemmene med filmen full av våpen. Det kommer jo godt med når de skal storme heksenes hus. Men dette passer ikke helt med min oppfatning av hva ”Paranormal Activity”-filmer burde være. Til tross for overnaturlige undertoner kunne “Paranormal Activity” vært en troverdig skildring av hjemsøking og besettelse. Men “The Marked Ones” blir aldri troverdig, spennende eller skremmende.

Share Button