6
Et filmhistorisk underverk

Tittel:
Boyhood
Sjanger:
Drama
Varighet:
2 t. 45 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Ellar Coltrane
  • Patricia Arquette
  • Ethan Hawke
  • Lorelei Linklater
Regissør:
Richard Linklater

Du har aldri sett på maken.

Richard Linklater, mannen bak den imponerende “Before Sunrise”-trilogien, har overgått seg selv. Mens nevnte trilogi er fordelt på 18 år, er hans nyeste film “Boyhood” filmet i cirka tolv. Hovedkarakteren Mason begynner som femåring og avslutter på college. Det samme gjelder hovedrolleinnehaveren – og det er selvfølgelig dét som er verdt å merke seg. (Og naturligvis umulig å ikke merke seg.)

En dedikasjon til filmkunsten vi vel aldri har sett maken til. Mer enn nok til å overbevise juryen om at Kritikerprisen, som ble delt ut under Filmfestivalen i Haugesund i går, bør pryde Linklaters peishylle. Og etter all sannsynlighet nok til å også smelte en nødvendig brorpart av Oscar-akademiet når prisutdelingssesongen kommer til vinteren.

“Boyhood” er ganske enkelt fantastisk. Tar man tiden til hjelp får man en effekt verken filmtriks- eller sminkeavdelingene i Hollywood kunne kopiert – en ekte aldring. Det er morsomt nok i seg selv å få servert hårsveis på hårsveis, men mest interessant er det å følge karakterens vei gjennom oppveksten. Karakterbygging har fått en ny målestokk.

Plott: Mason vokser opp.

Stort mer er det ikke å fortelle, egentlig. Vi følger smått tilfeldige hverdager hvor hverdagslige ting forekommer. I ny og ne oppstår det litt drama, men også det er nok relativt hverdagslig for Mason og hans familie. Morens hang til småskumle menn hjelper ikke.

Det er med andre ord livet vi får se i denne filmen. Og ikke bare se, men i langt større grad enn andre filmer, også være del av. Man skal faktisk ikke kimse ad hverdagen – sitter man nærme nok kan litt allsang være alle tiders. Samtidig kan blomster og bier bli kleine og munnhuggeri fort sjenerende.

Det er heldigvis ikke bare Masons aldring som skaper en god filmopplevelse. Filmen er god nok uten, med prisverdige skuespillerprestasjoner fra både Patricia Arquette og Ethan Hawke, samt et plettfritt manus og velskrudd regi.

Skal det trekkes fram ett minus ved filmen må det være Linklaters bruk av datteren Lorelei i rollen som Masons søster. Hun likner virkelig ikke på noen av familiemedlemmene sine. Og man får så inderlig lyst til å fortelle henne det. “Se på deg sjøl’a – faren din hadde seg med en annen dame, okey!?”

“Boyhood” er nesten like lang som en kort oppvekst, men ingen kunne vel ønsket seg en tidligere voksentilværelse ..?