4
Et nydelig pausenummer

Tittel:
Harry Potter og Føniksordenen
Sjanger:
Eventyr, Familie, Fantasy
Varighet:
2 t. 18 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Daniel Radcliffe
  • Rupert Grint
  • Emma Watson
  • Michael Gambon
  • Ralph Fiennes
  • Gary Oldman
  • Alan Rickman
Regissør:
David Yates

“Harry Potter og Føniksordenen” er ikke seriens beste film. Filmen oppleves som et pausenummer, men handler tross alt om Harrys tilbakefall mot Fyrst Voldemort.

Vi i filmsnakk.no plukker ned eldre filmserier fra hylla. Denne uka står selveste Harry Potter for tur, og dette er anmeldelsen av den femte filmen.

Nei, dette er nok ikke seriens beste film, men det finnes mange årsaker til hvorfor dette er en av mine favoritter i serien. Først og fremst er filmen annerledes. Og dette er noe som skyldes seriens fjerde og siste regissørbytte. David Yates, og Slawomir Idziak som står for foto i filmen, skaper en fascinerende estetikk som serien tar vare på frem til avslutningen. Likevel er det noe merkelig som skjer med klipping og overganger som irriterer livet av meg.

For det andre får vi se elevenes første trollmannsdueller mot dødseterne på Mysterieavdelingen. Når Magidepartementet tar over Galtvort og den forhatte Venke Doloresa Uffert overtar stillingen som rektor, blir det ulovlig å utføre magi i faget forsvar mot svartekunster. Elevene blir nødt til å øve i hemmelighet og stifter organisasjonen Humlesnurr-legionen ledet av Harry. Rektor Uffert sies å være mer hatet av fansen enn selveste Fyrst Voldemort. Hennes provoserende og sadistiske vesen gjør det vanskelig for enkelte å ville se filmen igjen.

For det tredje sprenges en del av Azkaban-fengselet og flere dødsetere rømmer. En av disse er Sirius Svaarts forskrudde kusine, Bellatrix DeMons, som spilles av en som absolutt kan det å fremstå som koko – Helena Bonham Carter. Til tross for det hun gjør mot en av mine yndlingskarakterer, er hun en av de karakterene som fascinerer meg aller mest i serien.

For det fjerde kommer endelig et møte mellom Humlesnurr og Voldemort som resulterer i en trollmannsduell av det spektakulære slaget på Magidepartementet. De to skal være verdens mektigste trollmenn i dette universet og scenen skuffer ikke. Noe humoristisk kommer jeg til å tenke på Disney-filmen “Sverdet i steinen” og trollmannskampen mellom Merlin og Madam Mimp – hvordan det viktigste ikke er hvor mektig og skrekkinngytende man fremstiller seg selv, men hvor listig man er. Maktkampen mellom Humlesnurr og Voldemort er så vakkert gjennomført at den gjenstår som en av mine favorittscener i hele serien!

Til syvende og sist er dette en dyster del av Harry Potter-serien, hvor han føler seg ensom og isolert. Grusomme mareritt hjemsøker ham etter drapet på Fredrik Djervell og det blir kjent at det finnes en kobling mellom hans sinn og Voldemort. Filmen kan virke både forvirrende og klaustrofobisk når Yates forsøker å fremstille Harrys ensomme og traumatiserte sinn. Dette er en nedtur etter “Harry Potter og ildbegeret”, men den handler også om Harrys store tilbakefall. Derfor er det passende å kalle filmen for seriens lille pausenummer.