3
Et svart drama

Tittel:
Permafrost
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 12 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Hege Aga Edelsteen
  • Benjamin Helstad
  • Nicholas Hope
  • Maryon Eilertsen
Regissør:
John Sullivan

“Minus og minus er pluss,” sa mattelæreren og satte på “Permafrost”.

John Sullivans nordnorske drama er spekket med minuser, men likevel – og utrolig nok – totalopplevelsen er sjelden kjedelig. Hvordan forklare dét ..?

Vel, vi kan begynne med plottet. Ukjente Hege Aga Edelsteen spiller en ulykkelig samboer. Ja, så ulykkelig og lei at hun reiser fra Benjamin Helstads karakter, uten å si ifra om hvor – og i det hele tatt uten å si ifra. Hun tar åpenbart fram sin indre drittunge idet hun forsøker å straffe drukkenbolten av en samboer hun lever sammen med.

Turen går til mor i nord. Men på veien må hun hjelpe en skadet canadier – og det er nå jeg vanligvis ville skrevet “det burde hun kanskje ikke gjort …” Det bryter med de fleste normer at denne canadieren er alt annet enn farlig. Mannen, spilt av Nicholas Hope, er filmens fargekladd – rett og slett en klovn hvis tilstedeværelse trolig er gjennomtenkt og godt begrunnet. Han kaster nemlig et lite kledelig lys over enhver dramatikk, ganske enkelt med sitt latterlige oppsyn og ærlige kommentarer.

Mor i nord er litt smågæren, selvfølgelig, og med det er i grunnen hele filmplottet spoila. Du verden, for et lite innholdsrikt manus. Heldigvis – om det bare er én smash igjen i posen betyr det ikke at smash’en ikke smaker.

“Permafrost” vil neppe behage alle. Den er treg, bare middels dramatisk, ørlite grann komisk og fotografen kaller nok det han driver med kunstnerisk. Jeg kaller det parkinson. Rent teknisk er det langt mer imponerende å høre på denne filmen. Lydeffektene er ålreite, men kanskje litt voldsomme til tider.

Når alt kommer til alt er filmens største utfordring likevel at hovedrollekarakteren er uspiselig. Om samboeren hadde vært litt ålreit – ja, for tror du ikke han kommer etter henne? – kunne det kanskje blitt en søt, interessant konflikt. I stedet blir det ubehagelig sex, masse alkohol og generelt dårlig stemning.

Og vi som seere ser lang vei at alt håp er ute. Slikt er kjedelig å følge med på. Men som sagt – canadieren frisker opp noe. Uten ham hadde den filmen neppe vært mulig å overleve.

Share Button