5
Eventyrlig jordnært

Tittel:
Raketten
Sjanger:
Drama, Eventyr
Varighet:
1 t. 36 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Sitthiphon Disamoe
  • Boonsri Yindee
  • Alice Keohavong
  • Suthep Po-ngam
  • Loungnam Kaosainam
Regissør:
Kim Mordaunt

“Raketten” er nærmest dokumentarisk i stilen, men er likevel varm og god.

Følelsen av at dette er en dokumentar skapes kanskje av det faktum at Laos er en ukjent plass der den eneste kontrasten til fattigdommens håpløshet er naivt pågangsmot.

Ahlo blir født inn i en kjærlig familie som ikke har stort annet enn tak over hode og ellers det naturen har å by på – sånn som alle andre. Sånn har det vært i alle år, og man trenger jo strengt tatt ikke mer. Han er sånn omtrent en elleve år gammel laotisk Reodor Felgen – bare hakket mer realistisk.

Familien fryder seg med det lille de har. Men gleden skal ikke vare lenge: En stor, slem bedrift ber dem flytte for å kunne bygge en demning.

Fryd blir til gammen … eller hvordan det var.

Ting går i hvert fall skeis.

Ting går så skeis at bestemora til Ahlo ser seg nødt til å fortelle ham at han egentlig er en tvilling, men at tvillingbroren var dødfødt. I kulturen deres er det nemlig slik at en tvilling enten bringer hell eller voldsom ulykke. Ahlo er åpenbart av djevelen.

Familien må ta beina fatt og finne seg et sted å bo. Det er like eventyrlig som det høres ut som. På godt og vondt. Mest vondt, kanskje.

Og da har filmen kommet dit den vil og der den vil forbli dvelende. Temaer som skjebne og religiøsitet lager et flott bakteppe for å kunne skildre barnslig opprør og naivt håp. Ahlo blir frustrert av de voksne, irritert på lokalkulturen, forbanna på religionen og tvilende til skjebnen. Samtidig stiller han seg akkurat passe barnlig til det hele. Og bemerkelsesverdig selvstendig og evnerik.

Sitthiphon Disamoe gjør en eventyrlig god rolle som Ahlo. Jeg er litt glad for at jeg selv ikke forstår laotisk, for da stiller jeg meg naivt positiv til språklige nyanser i skuespillerprestasjonene hans. Han gjør filmens store spørsmål like spennende som svaret er åpenbart: Er han ond eller god?

Australske Kim Mordaunt har skrevet og regissert en jordnær film om gudommelige spørsmål. Attpåtil har han skrevet og regissert den godt.

Det skal sies, vel å merke, at han ikke nødvendigvis har regissert den med sikte på de yngste. Man skal tåle at ting går ganske skeis, som sagt.

… før det kanskje muligens går bra igjen, så klart.