3
Falleferdig naboskap

Tittel:
Bad Neighbours 2
Sjanger:
Komedie
Varighet:
1 t. 32 min-
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Seth Rogen
  • Rose Byrne
  • Zac Efron
  • Chloë Grace Moretz
  • Dave Franco
Regissør:
Nicholas Stoller

“Some good things never last”.

Det sang Barbara Streisand en eller annen gang. Uten å være personlig fan, må jeg bare anta hun henviste til oppfølgere i komediesjangeren. For “Bad Neighbours 2” – etterkommer av komedien som klarte kunststykket å ikke være grusom til tross for at det meste tydet på det motsatte, er ikke sin forgjenger verdig.

For de som ikke husker: “Bad Neighbours” tok for seg nabokrigen Seth Rogen og Rose Byrnes nygifte ektepar måtte gjennom da et fraternity med Zac Efron i front meldte adresseendring til nabohuset. I oppfølgeren er det, hold deg fast, et sorority som kommer med flyttelasset.

Det stemmer: “Bad Neighbours 2” lider av “The Hangover – Part 2″s syndrom: Trangen til å lage samme filmen to ganger. Selvsagt med en liten tvist. I “The Hangover” ble Las Vegas byttet ut med Bangkok, i “Bad Neighbour” skiftes det kjønn. (Nei, ikke på den måten.)

Dette er riktignok ikke en kvalitativ dødsdom nødvendigvis. At “Bad Neighbours”-filmene er mer eneggede tvillinger enn storebror og lillebror, hadde gjort fint lite om genetikken også gjaldt for kvaliteten på humoren i filmene. Men selvfølgelig gjør den ikke det. Det meste i “Bad Neighbours 2” er bare en dårligere reprise av det man har sett før. Samme regissør, samme forfattere, samme vitser.

I det minste er Zac Efron, Dave Franco og Seth Rogen fortsatt med på laget. De er fortsatt artige. Rogen fortrinnsvis i skuespillerrollen. Som en del av det femmannssterke manusteamet filmen kan skilte med, er det verre. For ja, fem mennesker har måttet trå til for å gjøre “Bad Neighbours 2” så god som den er blitt nå. Tanken på hvor ille dette kunne gått med bare én, er hypotese av typen en filmanmelders verste mareritt bygger på. Her er det fint lite spor av noen som helst form for kreativt samarbeid: “Bad Neighbours 2” er den minst gjennomtenkte avgjørelsen som har rammet min mediehverdag siden sist en norsk minister tok en svømmetur i Middelhavet.

Filmens uungåelige forsøk på å gjøre alt litt drøyere fra forrige gang, er heller ikke voldsomt vellykket. Det lille som var å spore av klasse i “Bad Neighbours” (og det var virkelig fint lite) har meldt flytting. Brukte tamponger og sexleketøy står i vitsingens førsterekke, i en film som for øvrig holder en overraskende holdbar moral om kvinnelig selvstendighet. De tre sys ikke sømløst sammen, for å si det mildt.

“Bad Neighbours 2” er ikke så ille som den er fremstilt til nå. Titt og ofte glimter den til, stort sett sammenfallende med når Efron og Franco dukker opp på skjermen. Når alt kommer til alt, er ikke “Bad Neighbours 2” verre enn en litt-under-snittet kinokomedie. Naboskapet rommer imidlertid ikke like mye som sist. Og er det da behov for det?