4
Familieforviklinger på japansk vis

Tittel:
Som far, så sønn
Sjanger:
Drama
Varighet:
2 t.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Fukuyama Masaharu
  • Ono Machiko
  • Maki Yoko
  • Lily Franky
Regissør:
Hirokazu Koreeda

Har du egentlig bytterett om seksåringen du oppdrar viser seg å ikke være din biologiske sønn?

Lille Keita er nettopp ferdig med opptaksprøven på en prestisjefylt privatskole da mamma får en telefon. Det er fra sykehuset hvor Keita ble født. De må melde fra om en aldri så liten forbytting seks år tidligere.

Og slik havner den lille familien i et merkelig dilemma. Keita har allerede mer enn nok med å leve opp til pappa Ryotas forventninger om pianoøving og sterkere vinnerinstinkt. Faren er selvfølgelig opptatt med jobb, og ser lite til sønnen. Kanskje er det derfor han etterhvert begynner å leke med tanken på at den gutten som ble med en annen familie hjem fra sykehuset, er den sønnen han egentlig ønsker seg.

Familiene må selvsagt møtes, og med fedre som jobber som henholdsvis elektriker og arkitekt, blir det også et møte mellom to ulike samfunnslag. Den andre familien er mest opptatt av størrelsen på erstatningssummen sykehuset blir nødt til å utbetale for fadesen. Legene, derimot, lurer på om familiene ikke snart skal bytte barn, slik at sønnene kan vokse opp med foreldrene de kommer til å ligne på.

Merkelig, er det ikke? Men kanskje er det slik man takler denslags i Japan. Det er jo tross alt ikke et helt dagligdags problem. Cannes-juryens favorittfilm i år handler i alle tilfeller om å utforske dette dilemmaet, på en direkte og nokså ukomplisert måte. Og det er interessant og fint, for all del. Men noe skurrer litt. Hvordan kan for eksempel moren som har et så nært og fint forhold til sønnen Keita stå likegyldig på siden og la mannen avgjøre hvilket barn de skal velge?

“Som far, så sønn” er en tidvis sjarmerende film, og særlig de to sønnene overbeviser. Men den praktiske tilnærmingen de to familiene har til “byttehandelen” er nesten for udramatisk. To timer med scener der foreldre og barn leker, snakker og gjør ting sammen blir i overkant, spesielt når det hele ender så forutsigbart. Filmen vil nok få publikum til å stille seg det åpenbare spørsmålet: Er blod egentlig tykkere enn vann? Svaret i dette tilfellet ga seg faktisk på forhånd.

Share Button