4
Fangers liv på Shakespeare-vis

Tittel:
Cæsar må dø!
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 16 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Cosimo Rega
  • Salvatore Striano
  • Giovanni Arcuri
Regissør:
Paolo Taviani, Vittorio Taviani

Interessant og kreativ framstilling av teaterstykket Julius Cæsar med fengselsfanger i rollene som Cæsar og Brutus, hvor teaterstykket møter realiteten til fangene.

Dokumentarfilmen “Cæsar må dø!” er en kreativ framstilling av William Shakespeare-stykket Julius Caesar, satt i fengselet Rebibbia. Det kan sies at den er en av de rekonstruerende dokumentarfilmene. I denne filmen møter vi fanger som begynner å kjenne seg igjen i rollenes problemer gjennom øvelsene og dette blir filmens virkelighet.

Åpningen av filmen er Brutus’ skjebne og teaterstykkets avslutning som blir møtt med applaus fra publikum. Skuespillerne jubler selv, før de i neste scene blir fraktet tilbake til hver sin celle på fengselet. Tomheten etter skuespillets avslutning blant fangene er nesten til å ta og føle på, hvor han ene forteller oss: “Helt siden jeg oppdaget kunsten har denne cellen virkelig blitt et fengsel.”

Etter skuespillets avslutning blir vi tatt med tilbake seks måneder i tid og filmen går over til svart-hvitt. Dette utgjør filmens fortellerrammer og øvelsene til teaterstykket utvikler seg til å bli en egen framstilling av fortellingen.

Filmen handler ikke så mye om oppsettingen og øvelsene av teaterstykket, men er heller en egen framstilling av teaterstykket. Fangene sitter for eksempel på hver sin celle og øver på sine replikker, som blir kryssklippet til å fungere som en dialog. De kjenner seg igjen i sine roller og skuespillet får sitt eget liv. Selv glemmer man aldri at de er kriminelle, men dette fører til en ny og interessant tolkning av skuespillet. Vi får ikke bli kjent med fangenes forbrytelser, vi får bare vite hva de er dømt for.

Ved et par tilfeller finner frustrasjonen fra livene deres utspring fra Shakespeares replikker, enten ved at en replikk vekker et vondt minne eller ved at de blir revet med i spenningen og trykket i en scene. Men dette gjør alt også mer fascinerende. Derfor kan det sies at skuespillet blir filmens virkelighet, som fangene spiller med på og uttrykker seg gjennom.

Share Button