6
Fansens store favoritt

Tittel:
Harry Potter og ildbegeret
Sjanger:
Eventyr, Familie, Fantasy
Varighet:
2 t. 37 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Daniel Radcliffe
  • Rupert Grint
  • Emma Watson
  • Michael Gambon
  • Ralph Fiennes
  • Brendan Gleeson
  • Alan Rickman
Regissør:
Mike Newell

“Harry Potter og ildbegeret” er en av fansens største favoritter for en grunn. Filmen er det store vendepunktet i serien, hvor Harrys nemesis gjenoppstår fra de døde.

Vi i filmsnakk.no plukker ned eldre filmserier fra hylla. Denne uka står selveste Harry Potter for tur, og dette er anmeldelsen av den fjerde filmen.

Historien i den fjerde filmen flettes sammen rundt Tretrollmannsturneringen, som arrangeres av Galtvort. De gjester det eldste kullet fra to andre skoler, Durmstrang fra nord og franske Beauxbaton. Tre elever fra disse skolene skal konkurrere om førsteplassen, som vil gi vinneren evig ære. Drager må overvinnes, gåter må løses og de må komme seg gjennom forheksede labyrinter. På grunn av de farlige utfordringene får bare de eldste elevene delta. Men til tross for fortryllelser av det såkalte ildbegeret, som plukker ut deltakerne, blir den 14 år gamle Harry likevel plukket ut.

Ondskapen virker større og mer kompleks i denne filmen, til tross for at vi blir litt distrahert av turneringen på Galtvort. Fyrst Voldemort sine tilhengere, dødseterne, utfører for eksempel et terrorangrep på VM-kampen i rumpeldunk under filmens åpning. I denne scenen ser vi flere elementer ved dem som gir assosiasjoner til både nazister og Ku Klux Klan, noe som ytterligere fører til at terroren i dette fiktive universet blir mer virkelig og mer ondskapsfullt.

Det viser seg at dødseterne har forhekset turneringens pokal, hvilket leder Harry til et skjebnesvangert møte med sin mystiske og skyggelignende nemesis, Fyrst Voldemort. Denne gangen forvandles han fra skygge til kjøtt og blod. Og det er selveste Ralph Fiennes som spiller den slangelignende fyrsten.

Møtet mellom Harry og Voldemort er en fantastisk scene. Voldemort utfordrer Harry til en trollmannsduell, like sadistisk som en katt som leker med musen før middagstid. Denne scenen gjør meg både gråtkvalt og full av gåsehud. Til tross for dramatikken kan man egentlig lene seg tilbake i sofaen, lettet over at ondskapens fyrste ikke ble noen Kaptein Sabeltann.

Harry Potter er ikke lenger noen barneserie, hvis det skulle være noen tvil om det. Ondskapen blir større og mørkere. Det er betryggende at de tar fansen på alvor og ikke gir oss noen Jar Jar Binks fra “Star Wars: The Phantom Menace” for å holde på interessen hos de minste. De leker ikke dommedagsprofetier liksom.