3
Fargerik sangkonkurranse

Tittel:
Syng
Sjanger:
Animasjon, Musikk
Varighet:
1 t. 48 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Regissør:
Christophe Lourdelet, Garth Jennings
Originalstemmer:
  • Matthew McConaughey
  • Reese Witherspoon
  • Tori Kelly
  • Seth MacFarlane
  • Scarlett Johansson
Norske stemmer:
  • Jan Gunnar Røise
  • Tomine Harket
  • Emilie Skolmen Kaafjeld
  • Espen Klouman Høiner
  • Ulrikke Døvigen

OK, så har kanskje “Syng” stjålet konsepter fra andre suksesser, men det er likevel en helt kurant feelgood-film uansett.

Koalaen Buster Moon sliter med å få hjulene til å gå rundt på teateret som har gått i arv fra faren. Det er ikke mye penger i omløp og Buster bestemmer seg for å kjøre en sangkonkurranse for å kunne lokke til seg et bredere publikum, ved å sette opp en forestilling bestående av sangnummer. Han ønsker at alle talentene i byen skal prøve seg, og lokker til og med med en saftig bonus – i hans øyne – til vinneren av konkurransen. Det er bare det at sekretæren hans på uheldig vis klarer å legge på en ekstra null bak på bonussummen, og dermed strømmer deltakerne til. Når det går opp for Buster hva sekretæren hans har gjort, må han enten legge hele prosjektet på hylla eller samle inn summen på et annet vis, for den store summen har han ikke selv.

Animasjonsfilmene kommer som perler på en snor nå om dagen. Kvaliteten er ikke alltid like sterk, og originaliteten er heller ikke alltid like spennende. “Syng” er en type animasjonsfilm som stjeler mengder fra andre, uten at den ser ut til å bry seg særlig om det. Det virker heller som om de omfavner alt de har tatt fra andre filmer, og samtidig gir blaffen i om det er gjort før. Selvbevisstheten er på topp og det kan man (nesten) si om sjarmen også. For er det noe som “Syng” klarer å fremstå som så er det en sjarmoffensiv uten like, med mengder av musikalske innslag og et bredt spekter av karakterer.

Og selv om filmen bugner over av musikalske innslag for hele familien, kunne filmen lett gjort noen flere krumspring som virkelig hadde løftet stemningen i stua. Det holder ikke med at foten tramper takten til en av Elton Johns eller Katy Perrys største hits. Det både kunne og burde vært bedre. Det hjelper litt at det er massevis av farger og sprudlende liv i både animerte gater og på teaterscenen, slik at filmen blir fargerik på flere måter.

Likevel virker “Syng” å lide litt under det samme problemet som så mange andre animasjonsfilmer gjør. Historien er malt opp i et hjørne fra første sekund, og den har ingen mulighet til å komme seg noe sted. Vi vet stadig hvilke vendinger den forsøker seg på, og karakterene – selv om mangfoldet er stort – gjør heller ikke så mye ut av seg. Til og med den hardbarka kriminelle gorillapappaen som ønsker at sønnen skal følge i hans fotspor ender opp akkurat der man forventer. Null overraskelser, men et friskt sangpust uansett. Dette er jo feel-good på et høyt nivå og der klarer filmen å levere opp mot det beste. Hele familien kan fint flokke seg rundt TV-skjermen med denne filmen som fredagsunderholdning. “Syng” og taco? Det finnes absolutt verre komboer enn det.

Share Button