5
Femstjerners

Tittel:
Grand Hotel
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 35 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Atle Antonsen
  • Vera Vitali
  • Håkon Bøhmer
  • Gard Eidsvold
  • Arthur Berning
Regissør:
Arild Frølich

Like erverdig som hotellet den bygger på.

“Grand Hotel” er en film som overlever på næringen den får fra sine skuespillere. Den er ikke nevneverdig original, eller like dyp som den kanskje tror selv, men et ypperlig eksempel på at man likevel kan komme langt med omtenksomt håndtverk, fin historiefortelling og Atle Antonsen i hovedrollen.

Antonsen spiller forfatteren Axel Farstad, en leversyk drukkenbolt på ekspresstoget til likhuset, som sjekker inn på sin faste inspirasjonskilde Grand Hotel, for å gjøre noe han ikke har gjort siden gjennombruddet for ti år siden: Skrive en bok som betyr noe. Ikke en lett oppgave å konsentrere seg om, særlig ikke når omstendighetene fører til at han blir en improvisorisk barnevakt for ti år gamle Noah, som sliter med Tourettes syndrom og følelsen av å alltid være annerledes. Noe den døende forfatteren kjenner seg så altfor godt igjen i. Selvfølgelig: Et usannsynlig vennskap er i emning.

Neida, “Grand Hotel” styrer sjelden skuta klar av klisjeer og sentimentale skjær. Forbausende nok kommer imidlertid skroget fra det i god behold. For snarere enn et formelpreget feelgood-drama om en falleferdig forfatter som finner et slags nytt giv på sine siste dager, er “Grand Hotel” blitt et fengslende, varmt og ganske så ofte rørende feelgood-drama om en falleferdig forfatter som finner et slags nytt giv på sine siste dager. Ikke minst gjør regissør Arild Frölich en god jobb med å bruke hotellet og bybildet i Oslo til å illustrere Farstads ensomhet, selv om han er omgitt av tusener.

Ensomheten lettes imidlertid noe idet Noah kommer inn i bildet. Ingen mirakelkur, men en mening og et formål med tilværelsen den forfalne forfatter har manglet. Filmen hviler vel så mye på karakteren Noah som Atle Antonsens kontinuerlige eminens til å spille plagede eremitter. Til å løse denne oppgaven har Frölich & co. satt debutanten Håkon Bøhmer. Sjelden har et barn blitt så nøysomt og karismatisk portrettert i en norsk film. Kjemien mellom Bøhmer og Antonsen er storveis, med god drahjelp fra et godt manus signert Megan Gallagher.

Men igjen, dette er en film skreddersydd Atle Antonsen. Og Antonsen lar ikke muligheten løpe fra seg. I Axel Farstad blander han sine beste triks fra fire år i tittelrollen i “Dag”, ispedd en dypere emosjonell skrøpelighet og mørkere uro. Antonsen er i korte trekk fenomenal. For øvrig er filmen mekket med eminente folk i småroller, blant annet alltid like trivelige Arthur Berning som ironisk kokk og Gard Eidsvold som bekymret hotellbestyrer. Slikt gir filmen tyngde.

Notatet til Tripadvisor blir altså at “Grand Hotel” er et følsomt utført drama, som overvinner klisjeene premisset er bygget på gjennom et fortreffelig manus og strålende prestasjoner. Fem stjerner. Eller i alle fall terningøyne.