2
Femti nyanser liksomporno

Tittel:
Fifty Shades of Grey
Sjanger:
Drama, Romantikk
Varighet:
2 t. 5 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Jamie Dornan
  • Dakota Johnson
  • Marcia Gay Harden
  • Luke Grimes
Regissør:
Sam Taylor-Johnson

“Fifty Shades of Grey” er alt annet enn nyansert.

“Jeg elsker ikke. Jeg knuller. Hardt”. Forutenom slik gåsehudfremkallende poesi, er filmatiseringen av vår tids store husmorporno ganske rett på sak.

Bokas drøye skildringer av BDSM-sex og farlig begjær pirret millioner av lesere verden over, i alle fall de uten internettforbindelse. Nå, en fire timer lang “Nymphomaniac” senere, forsøker filmen å skape tilsvarende reisning i billettsalget verden over.

Nykommeren Dakota Johnson spiller Anastasia Steele, en i overkant dydig college-student som blir trukket inn i det lysskye privatlivet til den 27 år gamle multimilliardæren Christian Grey. En mann som ikke bare er hardhendt ved forhandlingsbordet – for å formulere det pent.

“Fifty Shades” har ett kort på hånden: Sjokkverdi. Ikke at man forventer annet av en film som omhandler sex man ikke kan utføre uten skriftlig samtykke i forkant. Spenning, dramaturgi og alt som normalt sett gjør en god film god, er satt i passasjersetet til fordel for intime nærbilder av bitende lepper og blottlagte bryster.

Likevel sitter vi igjen med en erotisk thriller som ikke engang har klart å hanke inn en 18-årsgrense her til lands.

Hvorfor? Årsaken begynner med $. Filmens medieomtalte beslutning om å droppe kildematerialets frekkeste sidetall oser kynisme. Tross alt er det jo ikke verdt å følge plakatens oppfordring om å “miste kontrollen” i såpass grad at det hele raser utfor anstendighetens grenser. Frognerfruer og tenåringsjenter er jo inntektskilder, de også.

Filmen lover erotikk i dåse og sekk. Om noe, er det ufrivillig komikk du får. Særlig vedrørende filmens største trekkplaster / sex appeal: Christian Grey. Jamie Dornan gjør riktignok en godkjent jobb som mystisk og mørk kjekkas, men får trøbbel når manuset ruller ut grovisene. I grunnen ikke så rart. Selv skuespillere av langt større kaliber ville slitt med å holde maska i leveransen av seksuelle antydninger en sprengkåt 14-åring kunne formulert mer underforstått. La oss kalle manuset “stivt”, og la det bli med det.

For all del, både filmen og Dakota Johnson ser flotte ut på utsiden. Men 125 minutter om sex med båndtvang, uten nevneverdig handling, blir ganske fort en prøvelse for kjevemusklene.

Om lengselen etter erotikk i kombinasjon med kiosklitteratur er stor, anbefaler jeg heller en ny gjennomlesning av “DaVinci-koden” og en kjapp titt på midtsidene i Vi Menn.

Vel så pirrende, tør jeg påstå.