Ferdig allerede?

Filmfest 2013 var over på et blunk, men vi rakk akkurat å ta med oss en rekke gode opplevelser.

Noe for enhver smak, skiltet arrangørene med. Og de hadde jo rett. Av de elleve filmene vi rakk å få med oss var det vel i grunnen bare to som virkelig skuffet – norske “Victoria” og “Hitchcock”. Følgende filmer var derimot severdige:

  • Safety Not Guaranteed
  • The Company You Keep
  • Croods
  • Kvartetten
  • Kapringen
  • Cloud Atlas
  • The Last Stand
  • The Place Beyond the Pines
  • Ruby Sparks

Æren for dette skal i første omgang filmskaperne ha, men kunstnerisk leder Arild Støfring og de andre programansvarlige i Filmfest skal ha ros å ha klart å skape bredde i et nokså smalt program. Spesielt når kvaliteten på programmet også viste seg å være anstendig.

Men festivalen som helhet bar preg av å være noe skadeskutt, spesielt siden fjorårets versjon var så mye større på alle måter. I fjor fikk vi hilse på både Sir Ben Kingsley og Rupert Grint, samt en skokk norske kjendiser – og det i ærverdige Folketeateret, et egnet sted for store anledninger. I år ble vi stuet inn i Klingenbergs langstrakte hovedsal, og det nærmeste vi kom kjendiser var en tilfeldig forbipassering av Karpe Diem-gutta i intens diskusjon med Maria Mena utenfor Nobelinstituttet – over en kilometer unna Klingenberg.

Det var egentlig lite som tydet på at det var en filmfestival i gang der Klingenberg og Saga, festivalens to arenaer, brutalt ble splittet av en barriere av store filmplakater – i stedet for å skape en tilknytning, en sti mellom dem. For egentlig er jo de to kinoene et utmerket sted for en filmfestival, gitt at man nettopp bruker deres praktiske beliggenhet til noe.

Festivalens største minus er imidlertid muligens noe den ikke helt kan klandres for – plasseringen av visninger. La oss bare si det slik at det var ordentlig knotete å legge en interessant løype gjennom visningene. Distributørene har sikkert hatt en finger med i spillet, men selv de filmene som ble vist flere ganger krasjet stygt med andre interessante visninger. Det føles nesten som om man har gått glipp av mer enn man har fått med seg.

Når det er sagt er jo festivalen i seg selv plassert på et utfordrende tidspunkt. Holmenkollen var stappfull av vinterglade sportsentuasiaster, og VM i Val di Fiemme – som veldig mange fulgte med på – rundet av med sine viktigste øvelser. At været ble som det ble kunne ingen forutsett, men finværet var neppe til hjelp for festivalen.

La oss heldigvis ikke glemme at som de filmelskerne vi er trivdes vi godt under hele festivalen, kanskje bortsett fra torsdag. Irritasjonsmomentene var ikke katastrofale og kunne ikke på langt nær måle krefter mot de gode filmopplevelsene. Likevel synes vi det er viktig at de små tingene blir nevnt – slik at om en spent arrangør skulle forville seg inn her ville han finne et par enkle forbedringspunkter, sett fra oss festivalgjengeres ståsted. Så utover det som allerede er nevnt – her er en liten liste:

  • Åpne festivalen skikkelig. Vi antar og forventer at åpningsfilmen “Victoria” ble sett på forhånd av arrangørene. Og vi forventer nærmest også at dere synes den er like dårlig som vi synes den er. Så hvorfor ha den som åpningsfilm? En festival bør åpne og avslutte med noe minneverdig og noe representativt for festivalen.
  • Det bringer oss over på avslutningsfilmen – danske “Kapringen”. En alle tiders thriller, for all del. Men samtidig saktegående, forjævelig og dyster. Ingen voldsom kritikk, altså, men det er fint å kunne gå fra en filmfestival med en god følelse. Faktisk.
  • Og så – “The Place Beyond the Pines” – overraskelsesfilmen, og kanskje den egentlige avslutningsfilmen. Vanskelig å si hva som er offisielt. Det er også vanskelig å forstå hvilken motivasjon som ligger bak tanken om å overraske oss med en film hvis tittel likevel blir kjent i god tid før festivalen begynner. Hadde tittelen vært holdt hemmelig helt til filmen røpet den selv hadde det vært interessant å se hvor mange som hadde dukket opp. Vi hadde i hvert fall kommet. Mannsterke. Og forbaske spente.
  • Programmet er selvsagt viktig. Desto viktigere er det at det som står i programmet er riktig. Da vi så originalversjonen av animasjonsfilmen “Croods” bugnet det av småunger i salen. For all del – hyggelig med stappfull sal, men i programmet sto det faktisk norsk tale på begge visningene av filmen. Og vi frykter at en del barn og småbarnsforeldre ble noe skuffet da karakterene brautet i vei på engelsk. Vi hørte i hvert fall ei lita jente spørre: “Snakker de engelsk!?”
  • Til slutt: Hvorfor “Ruby Sparks”? Vi ga filmen er firer, så det er ikke nødvendigvis så mye galt med den, men – du finner den i nærmeste videosjappe! Som festival bør man vel sikte litt høyere enn mot filmer som allerede kan leies av Iqbal på hjørnet.

Men takk for en bra opplevelse, Filmfest! Viktigst for oss er det at festivalen fortsetter neste år, og det er kanskje nettopp derfor vi bruker litt tid på å kritisere.