5
Festglade seniorer

Tittel:
La grande bellezza – Den store skjønnheten
Sjanger:
Drama, Komedie
Varighet:
2 t. 22 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Toni Servillo
  • Carlo Verdone
  • Sabrina Ferilli
  • Carlo Buccirosso
  • Iaia Forte
  • Pamela Villoresi
Regissør:
Paolo Sorrentino

I Italia danser 60-åringene natten lang med 20-åringene, i tro til Wenche Myhres “Når jeg blir 66”.

“Den store skjønnheten” kunne vært en av Woody Allens storbyhyllester. Men mens han er nevrotisk, filosoferer denne nesten rundt eksistensialismen. Vi møter Jep Gambardella (Toni Servillo) på hans 65-årsdag. Han skrev en bok i sin ungdom og brukte resten av livet sitt på å flørte seg inn i den intellektuelle overklassen, men når hans første forelskelse dør får han et nytt syn på miljøet rundt ham.

Filmen har en pulserende, levende og fascinerende stemning som lett smitter over. Det er noen flotte bilder og filmatiske virkemidler, men mest av alt er det filmens fantastiske lydspor som vekker de vakre bildene til liv.

Her finner vi både klassiske symfonier og festmusikk. Vi hører “The Beatitudes” av Vladimir Martyrnov når Jep vandrer rundt i Roma og grubler, og vi ser seniorene danse til Bob Sinclar sin “Far l’Amore” og “We No Speak Americano”. Italienerne kan visst konkurrere med “Den store Gatsby” når det kommer til å stelle i stand store fester.

Det blir derfor store kontraster mellom disse miljøene og klippingen mellom dem sørger for at de aldri slutter å underholde og fascinere. Dialogene de har er også ganske underholdende. Servillo klarer virkelig å vandre rundt med nesa i sky på nonchalant vis og dette kommer best frem med hans nådeløst ærlige frekkheter.

I en film som hyller italiensk kunsthistorie må man regne med at det blir en del nakne kvinner. Dette er tross alt en europeisk film. Men nærbilde av kjønnshår som er farget etter det sovjetiske flagget hadde jeg ikke regnet med.

På Jeps grublende vandring gjennom italienernes kunsthistorie møter han den 104 år gamle nonnen Santa som regnes å være en helgen. Filmen blir ganske snål når nonnen besøker ham. Jeg føler at den allerede hadde rundet av opptil flere ganger idet rulleteksten omsider dukker opp. Derfor satte jeg mer pris på Jeps grublende vandring fremfor hans søken etter svar.

“Den store skjønnheten” er nominert til Golden Globe for beste utenlandske film, men den møter hard konkurranse mot den franske “Blå er den varmeste fargen” og den danske “Jakten”. Den har allerede kjempet forgjeves mot den franske filmen i Cannes. Men dette er en flott film og den fortjener å bli nominert.

Det er en av de mest forfriskende filmene jeg har sett i år, så jeg vil anbefale denne på det varmeste.

Share Button