4
Filmatisk sjakktrekk

Tittel:
Magnus
Sjanger:
Dokumentar
Varighet:
1 t. 15 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Magnus Carlsen
  • Henrik Carlsen
Regissør:
Benjamin Ree

Fint lite er bedre enn å få kikke bak noens fasade.

Være seg om fasaden tilhører lysskye organisasjoner, kjenninger av politiet, popkulturen og/ eller idrettsstjerner. “Magnus” sorteres i og for seg under sistnevnte kategori, selv om den like greit kunne gått for å være en personlig fortelling om en litt sosialt bortkommen gutt, som snakker bedre med springer og tårn enn han gjør med andre barn i skolegården.

I “Magnus” tilbys endelig et innblikk i hva som foregår oppe i topplokket på verdens beste stormester. Eller, ikke helt, viser det seg. Carlsen selv er mer tema enn selvstendig aktør i egen film.

I stedet blir det beretninger fra spillerne som står ham nær, og som alle gir sine refleksjoner over hvordan en norsk tjueåring har satt en av verdens største idretter i matt. Ikke minst fortelles det om det pedagogiske sjakktrekket det var av Carlsens foreldre å la den stillferdige og overanalytiske gutten få dyrke sine evner i en sport uten lagkamerater eller nevneverdig med fellestreninger.

Regissør Benjamin Ree unngår imidlertid Carlsens motvilje mot personlige utleveringer ved å la andre utlevere for ham. Særlig pappa Henrik Albert får spillerom til å forklare hvordan Carlsen fra barnsbein av begynte reisen med målgang som verdensmester i 2013 – kanskje hakket mer reflektert og kronologisk formulert enn hva Carlsen jr. ville gjort selv. Det er en mer enn godkjent reserveløsning, supplert av øvrige familiemedlemmer, kamerater og mentorer.

Det er når dokumentaren styrer vekk fra sitt innledende biografiske spor, og over i omstendighetene opp imot og under sjakk-VM i 2013, at det manglende innsynet i Carlsens indre liv hemmer filmen litt.

Filmen inntar en mer observerende funksjon. En rolle filmen for så vidt kler greit, men som byr på fint lite annet enn hva man allerede har sett repriser av på Dagsrevyen. Unntakene er pausene mellom slagene, der Carlsen og familien gjør alt annet enn sjakk, for å distrahere en til da nervøs Carlsen, som har fått en dårlig start på bataljen mot Vishy Anand. Selv om man kan tolke vettet ut av pauseopptakene, noe konkurrentene hans garantert vil stå i kø for å gjøre, kommer man aldri tettere innpå Magnus’ psyke enn hva kommentatorene/for anledningen hobbypsykologene under TV-sendingene spekulerer i.

Ree skildrer imidlertid sirkuset rundt VM på en fantastisk måte, og klarer attpåtil å bygge spenning rundt en tre år gammel turnering det grenser mot landssvik å ikke kjenne resultatet på. Det er veldig godt fortalt, et superlativ som i det hele tatt beskriver hele filmen. “Magnus” er et dokumentarisk sjakktrekk, men mangler litt refleksjon fra hovedpersonen selv for å slå publikum helt matt.