3
Fint lite fortryllende

Tittel:
Fabeldyr og hvor de er å finne
Sjanger:
Action, Eventyr, Fantasy
Varighet:
2 t. 13 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Eddie Redmayne
  • Katherine Waterston
  • Colin Farrell
  • Ezra Miller
  • Dan Fogler
Regissør:
David Yates

Fabeldyrene er ikke fabelaktige.

For fem år siden trollbandt Harry Potter kinopublikummet for siste gang. Og med unntak av en relativt fersk teateroppsetning, har det vært stille fra den kanten siden “Dødstalismanene – del 2” knuste hjertene til en hel generasjon oppfostret med Potter som morsmelkerstatning. J.K. Rowling har forsøkt å skrive voksenbøker, og troikaen Daniel Radcliffe, Emma Watson og Rupert Grint (nuvel) har tatt karrieresteget videre.

Det har imidlertid ikke regissør David Yates, som sett bort ifra et lite jungeleventyr med Tarzan i sommer, har tatt på seg oppgaven med å lage fem – ja, 5 – filmer ut av monsterleksikonet “Fabeldyr og hvor de er å finne”, som Rowling skrev som et supplement til “Potter”-serien. Han har attpåtil benyttet seg av den akutte separasjonsangsten Rowling har til eget univers, og fått henne til å skrive manuset til den første filmen i serien – som tatt for gitt økonomisk lønnsomhet skal tikke og gå fram til 2024.

La ikke meg fortelle deg hvilket dyr du hører rautinga fra.

“Fabeldyr og hvor de er å finne” handler om magizoologen Salamander Fisle, som ankommer New York en gang på 1920-tallet. Med seg har han en koffert proppfull av fabeldyr, hvorav tre av dem klarer å pakke seg selv ut av kofferten og oppleve det store eplet på egen hånd. Det faller ikke i god jord hos amerikanske magimyndigheter, som har sitt eget magiske beist på rømmen – hvis natur er så lunefullt at det truer å avsløre magiverdenen for de vanlige dødelige – eller gompene, på fagspråket. Det blir derfor opp til Salamander og følgesvennene hans å være skadedyrkontroll i storbyen. Samtidig må de også være aktsomme for henholdsvis den onde trollmannen Gellert Grindelwald og den lysskye pinsemenigheten Second-Salemers, som begge er på heksejakt.

Puh, du skal være god for å henge med på alt. Særlig fordi “Fabeldyr og hvor de er å finne” tvinner sammen så mange ulike plottråder at den til slutt ikke klarer å nøste opp i alt sammen. Jo da, Salamander og vennene jakter fabeldyr, og pinsemenigheten besøkes stadig vekk, men hva det hele styrer mot og hvorfor karakterer gjør som de gjør forblir ofte et mysterium. Dette er særlig tilfelle for Colin Farrells skurkaktige herr Dyster, som allierer seg med en gutt fra menigheten. Hvorfor får man liksom aldri vite før helt på tampen. Ei heller hvor det blir av trollmannsmorderen Grindelwald, som ikke nevnes med et ord etter et anslag der han selv er hovedingrediens.

Det hele virker sammenrasket og dårlig uttenkt, særlig med tanke på at manuset er ført i pennen av Rowling selv. Med det sagt, er det både visuelt frydefullt og stemningsmessig fortryllende å være tilbake i «Harry Potter»-universet.

Eddie Redmayne gjør en sjarmerende hovedrolle med sin beste Hugh Grant-parodi, og demper savnet av Radcliffe betydelig. Hvis Rowling klarer å trylle fram en tydeligere fortalt historie til neste gang, skal du ikke se bort ifra at “Fabeldyr”-filmene kan bli ganske så fabelaktig. Foreløpig er de imidlertid bare på formelstadiet.