3
Flyr for lavt

Tittel:
Sunshine Superman
Sjanger:
Biografi, Dokumentar, Sport
Varighet:
1 t. 40 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Carl Boenish
  • Jean Boenish
  • John Long
  • Carol Price
  • Fred Husøy
Regissør:
Marah Strauch

“Sunshine Superman” er en historie om en ekstraordinær mann, dessverre er den fortalt litt for ordinært. 

Carl Boenish, en intelligent villmann og faren til det vi kjenner som basehopping i dag. Dokumentaren tar for seg livet til denne våghalsen, og dokumenterer starten på hans fascinasjon med fallskjermhopping, hans første møte med kona Jean og etter hvert starten på basehoppingmiljøet. Boenish var en kamerahendig mann, så mye av “Sunshine Superman” består av eget filmmateriale, i tillegg supplerer regissør Marah Strauch arkivmaterialet med små rekonstruksjoner som ofte fungerer som fine overganger.

Til tross for at historien om Boenish er meget interessant og absolutt verdt å dele, så mangler dessverre “Sunshine Superman” en god del fortellerglede. Dette er en ekstraordinær historie fortalt på ordinært vis. “Sunshine Superman” er litt for bedagelig anlagt til å bli ordentlig spennende. Dette er tross alt livet til mannen som for alvor startet basehopperkulturen – dette bør være farlig og nervepirrende, men det blir det aldri. Det tar for lang tid før vi kommer til dokumentarens kjerne. I mange (andre) tilfeller hadde det gått helt greit fordi man kan utnytte den tiden på virkelig etablere hvem disse menneskene er.

Det er også dette som er filmens største problem; selv om vi blir fortalt hvem Carl er og presentert haugevis med arkivmateriale der han sprudler og er full av liv, får man aldri helt en følelse for hvem Carl var. “Sunshine Superman” er en dokumentar, men det betyr ikke at “show, don’t tell”-prinsippet ikke gjelder. Det er masse “talking heads” som forteller oss om Carl, men til tross for dette kommer man aldri ordentlig under huden på han. Det er god del arkivmateriale av Carl som hjelper litt på akkurat dette, men både “de snakkende hodene” og arkivmaterialet forteller egentlig det samme; han var en jovial og livsglad våghals. Presentasjonen av Carl er for ensidig til at vi virkelig lærer han å kjenne, og han forblir en distansert tilstedeværelse i sin egen historie.

Det må også trekkes frem at når dokumentaren fungerer, så fungerer den til de grader også. Boenish sitt personlige arkivmateriale bringer en sterk autensitet, som fungerer som en fin motvekt til den store delen med “talking heads”. “Sunshine Superman” er best når den bringer et sterkt narrativ til seg selv. Scenene ved Trollveggen og Carl og Jeans basehopp i Norge fungerer virkelig fordi det er en historie som bygger seg opp og leder opp til noe, her er det faktisk fortellermessig driv i motsetning til resten av dokumentarens litt platte og sirkelvandrende tilnærming til historien.

“Sunshine Superman” tar en spennende historie, som tidvis er flott fortalt og svever høyt opp i skyene, men som de fleste basehoppere lander rimelig fort og forblir på bakken.