2
For veldig lenge siden, i et barnesinn sykt langt unna

Tittel:
Star Wars: Episode 1 - Den skjulte trussel
Sjanger:
Action, Eventyr, Science fiction
Varighet:
2 t. 16 miin.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Liam Neeson
  • Ewan McGregor
  • Jake Lloyd
  • Natalie Portman
  • Samuel L. Jackson
Regissør:
George Lucas

Jeg var vel rundt ti år da jeg så denne for første gang. Knallgøy, husker jeg. Nå skulle jeg ønske jeg lot være å se den igjen.

Da jeg var ti år var nemlig “Star Wars: Episode 1″ midt i blinken for meg. Skurken Darth Maul var akkurat dritskummel nok, Anakin Skywalker var stor nok til å kjøre podracer – vi var tross alt jevnaldrende, Jar Jar Binks hadde sine ålreite øyeblikk og jeg var ung nok til å ikke pirke i George Lucas sin regi.

Nå ser alt det der temmelig annerledes ut. Verken Darth Maul, Anakin, Jar Jar eller George Lucas fungerer optimalt. Binks hadde trolig heller ikke fungert særlig godt i “Taubåten Theodor”. Kanskje som Stinkys dumme undersott i Mummidalen ..?

Mannen bak “Star Wars”-suksessen blottlegger omhyggelig sine elendige evner som regissør, både når det gjelder dialogen og delvis historien. For kartlegger vi alvoret i historien blir denne lekre fasaden av en formidling nærmest i det lystigste laget. Barnevennlig, kanskje, men jeg skjønte jo ingenting av den underliggende historien da jeg så denne som barn. Som blivende halvveis-homo var jeg mest opptatt av hvor søt Anakin var, samt hvor dårlig jobb interiørdesignerne på Tatooine hadde gjort.

Men det vi ikke må glemme, og som også er årsaken til at filmen igjen kommer på kino, er at den er i 3D. Lucas har jobbet lenge og vel med å konvertere filmen til denne gledessprederen av et format. Og det er synd å si: Det gir meg virkelig ingenting mer enn hva originalen hadde å by på. Ikke engang podracerløpet kom ut av lerretet. Og hva er vel vitsen da?

Hvis vi skal trekke fram noe velskapt med denne filmen, sett bort ifra artwork, selvfølgelig, så må det være John Williams musikk. Mannen som i går fylte 80 år leverte varene den gang også. Ingen tvil om det.

Ellers morsomt at jeg, lenge etter alle andre, oppdaget at Keira Knightley hadde en aldri så liten rolle i filmen. Det var i grunnen det jeg smilte mest av.