3
Forglemmelig utroskap

Tittel:
Noen dager i Paris
Sjanger:
Drama, Romantikk
Varighet:
1 t. 38 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Isabelle Huppert
  • Jean-Pierre Darroussin
  • Michael Nyqvist
  • Pio Marmaï
Regissør:
Marc Fitoussi

Hvis man har vært utro, så håper man at affæren er like forglemmelig som “Noen dager i Paris”.

Men hvis man har vært utro, så setter nok filmen en kraftigere støkk enn ellers. Her er det rett og slett uheldig å være blant filmens målgruppe.

Brigitte (Isabelle Huppert) og Xavier (Jean-Pierre Darroussin) er storfebønder. Av yrke og livsstil. De bor i nærheten av Paris, en tre-timers kjøretur gokveis. De har rukket å bli sånn passe gamle og har en sønn på høgskolen. Han går trampolinelinja, til farens konservative skuffelse. Mens Xavier er mest voksen og kjedelig, er Brigitte litt mer barnlig.

Én kveld er det fest i nabohuset, og den kjekkeste av deltakerne treffer Brigitte idet hun tar seg en god natt-røyk. Han er fra Paris og foretrekker åpenbart damer som er like gamle som en femti år gammel vin. Hun lar seg forføre og drar til Paris noen dager seinere. Drama følger.

Dette blir uheldigvis litt for forglemmelig. I begynnelsen av filmen finnes en viss status quo, og denne blir ganske enkelt gjenopprettet mot slutten etter en litt for forutsigbar omvei. I korte trekk blir dette å anse som én enkel episode av en episodebasert sosialrealistisk dramaserie. Dét er i og for seg ikke noe stort problem, men vi måtte ha blitt bedre kjent med dem for å gidde å bry oss mer. Det hele virker litt for dagligdags.

Likevel er det vanskelig å tro på absolutt alt som skjer. Forholdet til ungkaren er kunstig i seg selv, og det er lettere å tro på skuespillerne når rollefigurene er i mer vante omgivelser – sånn som hjemme på gården. Der fungerte de godt.

Når det er sagt, så kan det hende man må befinne seg i den spesifikke målgruppa bestående av folk i godt etablerte forhold som har vært eller vurdert å være utro, for å sette størst pris på filmen.

Michael Nyqvist imponerer med fransken sin. Ikke så mye mer.