5
Fortryllende Frances

Tittel:
Frances Ha
Sjanger:
Drama, Komedie
Varighet:
1 t. 26 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Greta Gerwig
  • Mickey Sumner
  • Michael Zegan
  • Adam Driver
  • Patrick Heusinger
  • Charlotte d'Amboise
Regissør:
Noah Baumbach

Er Greta Gerwig og Noah Baumbach de nye Diane Keaton og Woody Allen? Det har jeg absolutt ikke noe imot. Ikke når resultatet er “Frances Ha”.

Woody Allen og den franske bølgen kolliderer med Gerwig og Baumbach i denne filmen om jenta Frances som sliter med å finne seg til rette i New York. Hun står litt fast i livet som hun håpet å kunne danse seg gjennom. Hun slår heller opp med kjæresten sin enn å flytte fra bestevenninnen Sophie, som ikke gjengjelder denne entusiasmen. Når venninnen flytter ut blir Frances nødt til å finne seg et nytt sted. Hun klarer alltids å finne seg nye venner og hjem, men hun savner stadig bestevenninnen. Uten henne blir det tydelig at hun mangler et mål i livet.

Man føler med Frances mens hun strever seg gjennom vanskeligheter med sin klønete sjarm. De fleste kan kjenne seg igjen i stresset med å finne sin egen plass i livet. Med denne filmen ser man både sjarmen med det ubesluttsomme og optimismen med mulighetene. Vi følger med Frances mens hun kløner seg gjennom en rekke tabber, observerer mens hun leter etter sin plass i New York. Vi heier på henne gjennom de merkeligste handlinger og situasjoner, for hun er jo nødt til å bli lykkelig i løpet av filmen, ikke sant? I et svakt og beruset øyeblikk avslører hun hva hun ønsker i livet, og kjærligheten, og man forelsker seg nesten på hennes vegne.

Andre kan også kjenne igjen filmer fra den franske bølgen i denne lille herlige filmen. Personlig får jeg en Manhattan-følelse av filmen, med Allen og Keaton sine vittige samtaler og nevrotiske karakterer. Men det er også noe særegent og stemningsfullt med svart-hvitt film. På et tidspunkt ønsket jeg å hoppe inn i lerretet og bli en del av disse bildene. Noe som er ganske forståelig siden det er noe fantastisk med musikkbruken i filmen. Ikke bare danser Frances til David Bowies melodier ned New Yorks gater, men også til komposisjoner av Georges Delerue og Jean Constantin. Det setter et nydelig humør på filmen som smitter over på tilskuerne. Jeg vet iallfall at jeg har forelsket meg.