5
Fortsatt fint i Flåklypa

Tittel:
Solan og Ludvig - Herfra til Flåklypa
Sjanger:
Animasjon, Familie
Varighet:
1 t. 18 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Regissør:
Rasmus A. Sivertsen
Norske stemmer:
  • Trond Høvik
  • Kari-Ann Grønsund
  • Per Skjølsvik
  • Fridtjof Såheim
  • Steinar Sagen

Dra meg baklegns inn i julekassa: “Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa” er nok en fulltreffer.

Eller så godt som, i alle fall. Maipo film og Qvisten Animasjon børster støv av Kjell Aukrusts nasjonalskatter for andre gang på like mange år, uten å ryste verken forfatterens kulturarv eller advokatene til Caprino filmcenter. Særlig det siste der er virkelig godt gjort.

Igjen flytter vi inn i det lystige kollektivet på Flåklypatoppen, der Solan, Ludvig og Reodor gjør seg klare til å delta i det legendariske osteløpet – et kappløp der formålet er å frakte en ostebit i sin helhet fra nabobygda Slidre til Flåklypas såkalte sentrum. På startstreken stiller forøvrig også representanter fra Slidre – ved meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold og hans assistent Emmanuel Desperados – i et race der nabobygdenes ære står på spill. For ikke å nevne hus og hjem. Herr Gundersen har nemlig inngått et kostbart veddemål med meieribestyreren, noe han selvfølgelig ikke har tatt seg bryet med å fortelle til Reodor.

“Herfra til Flåklypa” trår godt i fotsporene til sin to år gamle storebror. Den ivaretar essensen i Aukrust-universet, men gir også nyinnpakningen av Flåklypa et særpreg ved å la sine animatører innovere for egen maskin. Resultatet er dukkefigurer med langt mer personlighet enn mange av sine ledende menneskelige kolleger, og en stop-motion-animasjon som sjarmerer fletta av alt Pixar og Dreamworks har å stille opp med.

Arven etter Aukrust ombefatter tidenes største norske kinosuksess og en bibliografi som ikke hadde gjort seg bort som norskpensum. Den arven fører “Herfra til Flåklypa” videre på best mulig måte: Med kjærlig håndtverk. Manuset er vanvittig godt skrevet, gir karakterene nok spillerom og handlingen nok pusterom til å bygge grunnmur av både spenning og komikk. Stemmeskuespillet er ypperlig, særlig Trond Høvik og Kari-Ann Grønsund som Ludvig og Solan gjør det godt i reprise, mens Fridtjof Såheim og Steinar Sagen er fine nyvinninger som Kleppvold og Desperados. Det er vanskelig å finne ting å være kritisk til, selv om den kanskje mangler noe av den friske sjarmen “Jul i Flåklypa” hadde, all den tid dette er omgang nummer to. Det er imidlertid bare å krysse fingrene for straffekonk – dette vil vi ha mer av.

For de som allerede har løst den obligatoriske billetten til «The Force Awakens», finnes det ingen bedre grunn til å gå på kino i jula enn «Herfra til Flåklypa». Osteløpet i fjellbygda syv og tredve mil nordover, litt øst og oppover holdet fint tritt med stjernekrigen i galaksen langt, langt borte. Kanskje vel så det, til og med.