4
Fortsatt spennende

Tittel:
The Matrix Revolutions
Sjanger:
Action, Science fiction
Varighet:
2 t. 9 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Keanu Reeves
  • Laurence Fishburne
  • Carrie-Anne Moss
  • Hugo Weaving
  • Jada Pinkett Smith
  • Monica Belluci
Regissør:
Larry Wachowski, Andy Wachowski

“The Matrix Revolutions” likner mye på sin forgjenger og er en verdig avslutning på en episk fortelling. 

Vi i filmsnakk.no plukker ned eldre filmserier fra hylla. Denne uka ser vi på “The Matrix”, og dette er anmeldelsen av den tredje filmen.

Tredje og siste film i “The Matrix”-serien fortsetter historien om Neo (Keanu Reaves), Trinity (Carrie-Anne Moss) og Morpheus (Laurence Fishburne) som kjemper en kamp mot maskinene som kontrollerer verden og de fleste mennesker. Maskinene nærmer seg menneskebyen Zion og innbyggerne har ikke alt for mye å kjempe med. Det ser mørkt ut. Samtidig får Neo vite at agent Smith (Hugo Weaving) planlegger å ødelegge både The Matrix og den ekte verden. Neo må til slutt oppsøke maskinene for å prøve å redde Zion og menneskene som bor der.

Den avsluttende filmen om “The Matrix” likner mye på film nummer to, i scenografi og handling. Kanskje ikke så rart med tanke på at de ble filmet samtidig og kom ut med kun seks måneders mellomrom. Musikkbruken er fortsatt god og historien slutter ikke å fenge og underholde, til tross for at det kommer fram lite nytt i denne siste filmen. Kjærlighetsforholdet mellom Trinity og Neo utforskes videre, men blir igjen tidvis på grensen til tullete.

En av de mest minneverdige karakterene i serien er utvilsomt agent Smith i Hugo Weavings skikkelse. Maken til ond framtoning skal du lete lenge etter, og han gjør sin rolle så godt og overbevisende at det sender grøsninger nedover ryggen, helt ned til halebenet.

Det som sitter igjen best fra denne filmen er en legendarisk slåsscene mellom Neo og agent Smith i blytungt regn. Det blir litt overdådig mye tid som brukes på kampscener nede i Zion, derfor er scenen mellom disse to i en storbygate, et fint avbrekk. Scenene fra Zion er velgjort, særlig effektene som er forut for sin tid, men det kunne vært gjort kortere og mer konkret. Store deler av denne filmen minner mer om en ren actionfilm enn en finuerlig sci-fi-film, slik som originalen “The Matrix” er.

Filmene i “The Matrix”-serien har referanser til mange ting, for eksempel dataprogrammer, men også gamle filosofiske ideer om krig og trangsynthet. Alt dette gjør filmene svært komplekse og det er ikke alt som kan forstås umiddelbart. Jeg er overbevist om at neste gang jeg ser filmene vil jeg forstå nye ting med handling og symbolikk, som gikk forbi meg i første omgang. Dette er både en styrke og en svakhet, fordi jeg setter pris på en kompleks historie som avsløres gradvis og som har mange symbolske lag i seg. Samtidig er det vanskelig å forstå handlingen nettopp fordi den er så kompleks og har så mange vage referanser. Likevel har jeg sjelden sittet igjen med en lignende a-ha-opplevelse etter å ha sett en, eller i dette tilfellet, tre filmer. Sist gang var da jeg så “Cloud Atlas” i fjor, som også er laget av “The Matrix”-regissørene Andy og Lana (tidligere Larry) Wachowski.

Share Button