5
Frydefulle hatefulle

Tittel:
The Hateful Eight
Sjanger:
Action, Western
Varighet:
2 t. 48 min
Aldersgrense:
18
Skuespillere:
  • Samuel L. Jackson
  • Kurt Russell
  • Jennifer Jason Leigh
  • Tim Roth
  • Walton Goggins
Regissør:
Quentin Tarantino

Det er deilig å ha noen å hate.

Quentin Tarantino er en fyr som stort sett har kommet godt ut av sine respektive omganger med forakten. Og dem begynner det å bli mange av. “The Hateful Eight” er intet unntak. Heldigvis.

Den nåværende dusørjegeren og forhenværende majoren Marquis Warren får skyss med kollegaen John Ruth midt i en fæl snøstorm. Ruth er på veien for å sørge for at forbryteren Daisy Domergue finner veien til galgen i byen Red Rock, hvis påtroppende sheriff også blir en del av reisefølget. Turkameratene blir imidlertid tvunget til å stoppe ved et lite vertshus. Her støter de på fire nye lysskye karakterer, alle med mer agg innabords enn et gjennomsnittlig kommentarfelt. Blant dem den lokale bøddelen, en tvetydig kugutt, en hestekyndig meksikaner og en avlagt sørstatsgeneral. De ender ikke opp med å spille yatzy, for å si det pent.

“The Hateful Eight” er et morbid kammerspill, resultatet av en het natt mellom Sergio Leone og Hercule Poirot. Det meste av handlingen foregår innenfor tavernaens fire vegger, og karaktergalleriet begrenser seg mer eller mindre til de åtte bekjentskapene som gjøres i vertshuset. Hvem som har siktet og sammalt mel i posen er alltid det store spørsmålet. Og siden dette fremfor alt er en Tarantino-film, blir selvfølgelig både hyttevegger og hatefulle bekjentskaper etter hvert malt blodrøde. Med flere strøk, attpåtil.

“The Hateful Eight” er en liten historie – fortalt stort. Ofte ligner den en bortkommen bror av “Reservoir Dogs”, både narrativt og i det at filmen sannsynligvis kunne vært laget for silkepapir og glansbilder. Glansbilder er det rikignok flust av, all den tid “The Hateful Eight” er skutt i 70mm. David Lean ville felt en tåre om han kunne.

Selvfølgelig er det i mer enn bare formatet at “The Hateful Eight” er en stor kinoopplevelse. Særlig det fargerike bokollektivet som danner seg på fjelltoppen er filmens fundament. Alle som en, fra evig eminente Samuel L. Jackson og Kurt Russell til en ugjenkjennelig Jennifer Jason Leigh spiller Tarantinos (antakeligvis allerede mer enn gærne nok) figurer totalt spinnville. Banens bestemann, for både Tarantino-kjennere og nykommere, bør være Tim Roth. Mannen som kun får audiens på kinolerretet når enn Tarantino er i det veldedige hjørnet, spiller fletta av alt og alle som den veltalende bøddelen Oswaldo Mobray. Drit i tv-serier og skamløse FIFA-reklamer: Tim Roth er filmstjerne.

“The Hateful Eight” har sine svakheter. Den er ikke like sterk som sine hevnfokuserte forløpere, og tenderer mot en bismak av Tarantinos egen selvforherliggelse. Det er oppblåst, smått pretensiøst og grotesk hele veien gjennom. Pulp fiction godt som noe. Akkurat slik en Tarantino-film på sett og vis bør være. Sliter du med å bli kvitt saligheten etter høytiden? «The Hateful Eight» er rett medisin.