4
Ja til mer jenteaction

Tittel:
Divergent
Sjanger:
Action, Drama, Science fiction
Varighet:
2 t. 19 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Shailene Woodley
  • Theo James
  • Kate Winslet
  • Jai Courtney
  • Ashley Judd
  • Ray Stevenson
Regissør:
Neil Burger

“Divergent” er jenteaction med alt hva det innebærer. Og det er vel ikke noe galt med det?

I kjølvannet av suksessen “The Hunger Games” og for så vidt også “The Twilight Saga”, har vi sett en rekke mer eller mindre sølete forsøk på å fange samme publikum. Ingen har lykkes. Inntil nå.

Vel, det er selvsagt bare en spådom foreløpig, men det er god grunn til å tro at “Divergent” har potensial nok. Filmen har en søt og røff jente i hovedrollen. Den har en mannsskikkelse som åpenbart er noe å trakte etter. Og den har en setting – plassert et stykke inn i framtida – som vekker interesse på flere plan. Hjelpes – hva har skjedd her!? Og hva kan komme til å skje nå ..?

Hovedpersonen Tris er kommet til det punktet i livet at hun skal velge én av fem samfunnsfraksjoner. Ja – se på det som en sci-fi-komf – helt uten kaker. Man velger mellom lærd, fryktløs, ærlig og så videre. Det er egentlig svært likt prosessen i “Harry Potter”, der Galtvorts valghatt plasserer elevene på forskjellige hus, men i “Divergent” bestemmer man selv. Beslutningen hviler riktignok på et testresultat som allerede foreligger.

Men for Tris’ del ble testresultatet svært sjeldent. Hennes personlighet hører innunder flere av fraksjonene – noe som ikke bare gjør valget vanskelig, men som også er forbundet med dødsstraff i dette høykontrollerte samfunnet. Testresultatet må holdes hemmelig! Og samtidig må Tris prestere i sin nye fraksjon for ikke å ende opp på gata – fraksjonsløs, uten både hjem og rettigheter.

Fraksjonene er vel ikke helt ulike nåtidens yrkesgrupper, men grensene er tydelige og bortimot ulovlig å krysse.

“Limitless”-regissør Neil Burger har utvilsomt fått et interessant materiale å jobbe med. Det er han for så vidt trent med også, uten at det formelig skinner briljans av regihånden denne gangen. En annerledes samfunnsstruktur er heldigvis ryddig formidlet, og rent dramaturgisk guider Burger oss igjennom nesten to og en halv time uten at man blir trøtt av å høre på.

“Divergent” er imidlertid en mild film med et tilslørt brutalt innhold. Et konsept som bare kan bejubles av elleveåringene som får slippe inn på kino, og i beste fall anerkjennes som ålreit økonomisk strategi av oss andre. Et minus i margen kommer vi uansett ikke unna.

Heldigvis holder ikke dét til å vippe filmatiseringen av Veronica Roths roman ned fra et severdig nivå. Woodley er en strålende skuespiller – vi spådde en stor framtid etter “The Descendants”, og står inne for den spådommen ennå. Hun er filmens største kvalitet, i en film hvor kvalitet finnes i alle ledd.

En optimal film, med andre ord. Men mer kvalitet i alle ledd hadde gjort seg ved siden av blodrød 15-årsgrense.

Share Button