3
Galopperende travkomedie

Tittel:
Jakten på Berlusconi
Sjanger:
Komedie, Krim
Varighet:
1 t. 22 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Edward Schultheiss
  • Morten Ramm
  • Atle Antonsen
  • Henriette Steenstrup
  • Jon Øigarden
  • Arthur Berning
  • Bjørn Floberg
Regissør:
Ole Endresen

Det er lite banebrytende over travkomedien «Jakten på Berlusconi». Dette er norsk humor formidlet av norske humorister plassert i en helnorsk setting.

Vi nordmenn kan selvfølgelig godte oss med det.

Spørsmålet er om britene synes Ole Endresens uoffisielle «Kong Curling»-oppfølger er noe å knegge av. For jo da – også denne er plukket ut til BFI London Film Festival – en merkverdig stor ære å gi filmen.

For selv om «Jakten på Berlusconi» trykker på mange riktige knapper kunne den trykket på langt flere, og den kunne trykket hardere. Og kanskje burde den forsøkt å oppdrive noen knapper som ikke amerikansk og britisk film har trykket i stykker for lengst. Dessuten er ikke replikken «I love what you’ve done with the place» like stilig på norsk.

Det som i korte trekk skjer er at travkusken Bjarte Lem, spilt av Edward Schultheiss, plutselig står i gjeld til noen finske bøller. For å komme helskinnet fra det planlegger han å fikse et løp under Oslo Grand Prix, men alt går selvsagt ikke etter planen og deretter baller det på seg med mer eller mindre livstruende utfordringer.

Det er hyggelig å se Schultheiss tilbake på kino – karrieremessig gjør det nok ingenting om stempelet som «Himmelblå»-Kim eller Norvegia-tøffelen begynner å falme. Det gjenstår riktignok å se.

Schultheiss er seg selv lik – en spe fremtoning med kronisk kneskjelv og engstelig formidlingsevne. Men slik er det med alle andre og. Morten Ramm spiller Økokrim-lærlingen Svenn som sammen med sin overordnede blir satt til å etterforske Bjarte Lems feilslåtte fiksing. Ramm spiller også bare en versjon av sitt offentlige jeg – som vi alle naturligvis har sett flere ganger før. Men Ramms nerdeversjon er i hvert fall, ved siden av Jon Øigardens hissigversjon (eller er han alltid like hissig?) og Bjørn Flobergs travsnobbversjon, filmens aller morsomste.

Filmen rundes dessverre av på et tidspunkt hvor man fremdeles venter spent på den store finalen – et brått punktum for en halvsvart, halvhjertet komedie som verken Økokrim eller travmiljøet vil juble over.

Men kanskje noen kinogjengere.