1
Game over, Sandler

Tittel:
Pixels
Sjanger:
Action, Komedie, Science fiction
Varighet:
1 t. 46 min.
Aldersgrense:
9
Skuespillere:
  • Adam Sandler
  • Kevin James
  • Michelle Monaghan
  • Josh Gad
  • Peter Dinklage
Regissør:
Chris Colombus

Amerikas verste eksportartikkel siden Irak-krigen har igjen fått millioner å lage film for.

De fleste av oss er kloke nok av skade til å betrakte Adam Sandler som et filmatisk varseltegn. Du vet, av typen som advarer om krokodiller i vannet, giftige avgasser eller dødsfare ved styrting av en halvvliter tennvæske.

Ingenting Sandler har brennmerket tidligere tester imidlertid din tålmodighet, setemuskulatur eller lyst på livet slik “Pixels” gjør det. Actionkomedien som er blitt den kroniske venstrehåndsarbeiderens ultimate makkverk.

Ikke nødvendigvis fordi det er hans verste forsøpling av kinosalene (slapp av, Jack & Jill), men fordi “Pixels” faktisk hadde hatt livets rett i hendene på noen andre.

Hvem som helst, egentlig.

“Pixels” forteller i alle fall historien om en rominvasjon, der de invaderende vesenene tar form av ikoniske spillfigurer fra 80-tallet: Donkey Kong, Pac-Man; Frogger etc. Og siden militærtaktikk ikke funker i Tetris, kaller den amerikanske presidenten inn barndomskompis og übergamer Brenner (hvem trenger fornavn?) for å slå tilbake mot pixelpøblene.

Som sagt: I andre hender kunne “Pixels” faktisk vært noe. Se bare kortfilmen vederstyggeligheten er basert på. Men på tross av å ha Chris Columbus, Josh Gad, Brian Cox og Tyrio… eh, Peter Dinklage med på laget, makter Sandler fortsatt å dra hele konseptet ned i svalestupet han kaller en filmkarriere.

Ikke at Sandler skal få all skyld for et manus like endimensjonalt som pikselfigurene den henter inspirasjon fra. Karakterene er kjipe stereotyper, handlingen et puslespill der ingen biter passer sammen, morsomhetene så barnslige at de ikke har sluttet med bleier. “Pixels” er så komisk platt at det festligste ved den er ironien i at den utgis i 3D. Selv om hele filmen er en vits, vil det være svært liberal bruk av ordet å kalle “Pixels” en komedie.

Jeg eier nesten ikke ord. I hvert fall ikke av typen som egner seg publisert. Ikke nok med at “Pixels” fornærmer sitt publikums intelligens, den skjender også ettermælet til Donkey Kong & co. i såpass grad at bare Bill Cosby kunne gjort det bedre. Dette er brød og sirkus for publikum, hvorpå brødet er muggent og manesjen står i brann.

“Pixels” er kulturelt hærverk. Noe verre har ikke rammet norske kinoer siden Aune Sand. Det er ikke meningen å være uproff, men om Sandler ikke gidder ta dette seriøst, gidder pokker ikke jeg heller. “Pixels” avslutter egen eksistens med ordene “Game over”. Jeg tror vi begge vet hvem de snakker til, Adam.