5
Gjennomført krigsepos

Tittel:
Troja
Sjanger:
Drama, Eventyr
Varighet:
2 t. 43 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Brad Pitt
  • Orlando Bloom
  • Diane Kruger
  • Eric Bana
  • Brian Cox
  • Brendan Gleeson
  • Rose Byrne
Regissør:
Wolfgang Petersen

Alle har hørt historien om hvordan grekerne lurte seg inn i byen Troja. Denne filmatiseringen er såpass seriøs at innen lureriet er et faktum – har man helt glemt at det skal skje.

En prins av byen Troja – vi kaller ham bare Orlando – utfører voksenleker med den greske kongens svigerinne, og konsekvensene er at grekerne blir temmelig sure. Brendan Gleeson blir surest av dem alle – det var nemlig hans kone – og nå er hun på vei til Troja med søtnosen Orlando, der de ønsker å leve lykkelige til sine dagers ende.

Men også i dette eventyret finnes ondskap. Grekerne samler en hær på 50.000 mann og ror over havet til den uinntakelige byen Troja – som de skal innta. Men den greske kongen, Brian Cox, har en skjult agenda. Han bryr seg jo ikke om brorens frarøvede kropp og sinn (først og fremst kropp), og bruker det heller som påskudd for å ekspandere sitt greske imperium. Og med seg på laget har han fått krigsguden Brad Pitt – eller Akilles, da, som han heter her. (Han er strengt tatt ikke noen gud. Han bare slåss som en.)

Historien videre er sikkert både åpenbar og velkjent. Derfor er det riktigere å konsentrere seg om andre ting. De flotte rustningene, for eksempel. Eller de flotte menneskene, for den saks skyld. Diane Kruger, Rose Byrne og Saffron Burrows kan utvilsomt tilfredsstille et mannlig øye – og mer til. Samtidig er både Orlando Bloom og Brad Pitt et godt skue for de kvinnelige seerne. Er du litt opp i alderen er du sikkert en av dem som synes Eric Bana tar seg best ut. Castingen er uansett finfin. De snille er pene – de slemme er nokså stygge. Hva ellers?

Utover skinnende rustninger og høye bymurer er det faktisk godt å se en film uten for mye animasjoner. Lenge leve statistene! (Selv om de stort sett døde i denne.) En slagscene fortjener ømfintlig arbeid – da blir det mest episk. Og slik er det heldigvis her, selv om James Horners musikk helt sikkert kunne tatt av enda mer.

En av oppvekstens solide filmopplevelser – det er dette. Over åtte år etter kinopremieren er det enklere å se at noe blir i det teiteste laget, men det er lite dødtid fordelt på nesten tre timer. Og gjennomføringen av historien om den trojanske hesten står som en påle på forrige tiårs liste over severdigheter.