5
Gnistrende god

Tittel:
Pyromanen
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
1 t. 37 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Trond Nilssen
  • Liv Bernhoft Osa
  • Agnes Kittelsen
  • Henrik Rafaelsen
  • Per Frisch
Regissør:
Erik Skjoldbjærg

Du ventet på noe som skulle sette fyr på det norske kinoåret, sa du?

Erik Skjoldbjærg tar oppfordringen bokstavelig. “Insomnia” og “Pionér”-regissøren setter det meste i lys lue med «Pyromanen», en filmatisering av Gaute Heivolls roman “Før jeg brenner ned”, igjen basert på en sann historie fra 1978.

Kanskje ikke overraskende, men det er altså en brannstifters herjinger som står i fokus for “Pyromanen”. Den lille sørlandsbygda Finsland utenfor Kristiansand blir offer for en serie branner, og mistanken brer seg blant lokalbefolkningen om at samme mann står bak. Den mannen er Dag, brannsjefens 19 år gamle sønn. Dag er et ensomt, asosialt utskudd som aldri har fått slå rot i det lille lokalsamfunnet. Oppstyret rundt pyromanen gir Dag den oppmerksomheten han har lengtet etter, og fungerer bare som bensin på bålet for en gutt hvis eneste gnist i livet er den som kommer fra fyrstikker.

“Pyromanen” er som slukking av sigar i egen håndflate: Ubehagelig på en kul måte. Filmen følger Dag og menneskene rundt ham tett, og gir publikum panoramainnsikt i et forstyrret og apatisk sinn man vekselvis får avsky og sympati med. Absurd mengde ros til Trond Nilssen, som får ansvaret med å skildre Dag. Han utfører jobben mesterlig, og kanaliserer et underliggende sinne som gjennomsyrer alt Dag foretar seg. Selv hans forhold til sin egen mor og far er anspent, og bærer preg av å ikke ha utviklet seg stort siden han var med far sin ut på første brannslukking i tiårsalderen.

Erik Skjoldbjærg er i Norgestoppen hva gjelder spenning på filmlerretet. Han pangstartet karrieren med “Insomnia”, historien om en søvnforstyrret detektiv som enten med uhell eller overlegg tar livet av sin egen partner. Siden har han aldri gått like dypt inn i én karkater, før nå i “Pyromanen”, der hans ekspertise på psykologisk krigføring mot nervetrådene får utløp til det fulle. Skjoldbjærg formidler den stadige eskaleringen av Dags fyrige fritidssyssel med kirurgisk presisjon. Dag tvinges ut av komfortsonen: Ut i jobb, ut i samfunnet som ikke vil ha med han å gjøre. Dag svarer med å brenne. Først forlatte tomter. Til slutt bebodde bygg.

“Pyromanen” oser klasse i alle ledd. Særlig i den absurde mengden kvalitetsskuespillere som dukker opp i småroller. Henrik Rafaelsen får kanskje fem minutter, Agnes Kittelsen enda mindre. Det meste vies Nilssens Dag, og tildels hans mor og far, spilt av Liv Bernhoft Osa og Per Frisch. Samspillet trekløveret imellom er ypperlig. Mye formidles i stillhet: Manuset til Bjørn Olaf Johannessen er alt annet dialogdrevet. Men “less” er og blir “more”: “Pyromanen” sier mer med ett ord enn de fleste klarer med ti.

Kort oppsummert: “Pyromanen” er en subtil thriller, som sannsynligvis vil brenne seg fast i hukommelsen i ettertid. Den er regissert av Norges bestemann på området, fantastisk velspilt og uhyre godt skrevet. Etter filmer som “Welcome to Norway”, “Grand Hotel” og “El Classico” er den norske filmvåren allerede i fyr og flamme: “Pyromanen” er nok en film det lukter svidd av.