4
Go ninja, go ninja, go!

Tittel:
Teenage Mutant Ninja Turtles
Sjanger:
Action, Eventyr, Komedie
Varighet:
1 t. 35 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Megan Fox
  • Will Arnett
  • Johnny Knoxville
  • William Fichtner
  • Alan Ritchson
  • Noel Fisher
  • Jeremy Howard
  • Whoopi Goldberg
Regissør:
Jonathan Liebesman

Regissør Jonathan Liebesman har laget actionfest for de skilpaddefrelste. Og kun for dem.

“Teenage Mutant Ninja Turtles”. De kuleste heltene har det tåpeligste navnet. “Tenåringsmutantninjaskilpaddene”. Si det fort ti ganger. Det høres teit ut lenge før du har tygd på det for lenge. Men det åpenbart teite til side, jøsses så moro vi har hatt det med denne gjengen helt siden 80-tallet. Da du gikk i barnebursdag i skilpaddekostyme med passform mildt sagt fravikende fra bildet på boksen.

Er du en av dem er nyinnspillingen rett oppi din gate.

For du må kjenne karakterene. Det vies lite tid til identifisering. Du må vite bakgrunnen, for opphavet forklares i hui og hast. Filmens drøye halvannen time foræres skilpadder som minner svært lite om sine tregtkravlende artsfrender. Om det er skliende nedover en snødekket fjellside, eller shredderkjempende på toppen av en skyskraper, “Ninja Turtles” anno 2014 er unektelig på sitt beste når vi fråtser i kaos. Og kaos er det mye av. Heldigvis. Akkompagnert av et deilig aggresivt lydbilde.

Det som kveiles ut av plottbaken er nemlig ikke all verdens å rope cowabunga for. Liebesman har av merkelige grunner, eller … man kan kanskje se for seg én og annen grunn, valgt å fokusere mer på Megan Fox’ April O’Neil, enn selve firkløveret. Og på idiotisk vis sys samtliges skjebner sammen som en tilfeldighetssupernova. Ikke tygg. Svelg.

For å gi en merverdi til denne installasjonen kunne Liebesman gjerne svart på hvordan Leonardo ble lederen? Hvorfor Donatello er så smart? Hvordan fikk Michelangelo surferlingo? Hvorfor er Raphael så sint hele tiden? Og hvem i all verden er egentlig Shredder og hans onde fotklan?

Det nevnes, men forklares ikke spesielt tilfredsstillende.

Men vi kjenner igjen karakterene. Om filmen bommer på noe, treffer den hva karaktertrekkene angår. De verbale sparringene er vittige. Enkeltscener er morsomme. Ånden fra 80- og 90-tallets animasjonsserie gjennomsyrer våre fire grønnskollinger. Og de er, for å sitere 91-utgaven av Michelangelo, særdeles bodacious å hvile øya på.

“Teenage Mutant Ninja Turtles” er for nostalgiryttere. De som vokste opp med skilpaddefeber og nå krysser lemmer i hytt og gevær for at “MC-musene fra Mars” snart skal gå sin filmatiske skjebne i møte. For det råder vel heller sterk tvil om at folk drar på “tenåringsmutantninjaskilpaddematiné” uten å ha noe forhold til det fra før.

PS! Ringte det ei bjelle når du så overskriften? Sjekk videoen nedenfor fra “TMNT II: The Secret of the Ooze” fra 1991, og la oss prise oss lykkelig over at Vanilla Ice ikke er på årets soundtrack: