4
Gosling + Crowe = Sant

Tittel:
The Nice Guys
Sjanger:
Action, Komedie, Thriller
Varighet:
1 t. 55 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Russell Crowe
  • Ryan Gosling
  • Matt Bomer
  • Kim Basinger
  • Angourie Rice
Regissør:
Shane Black

“The Nice Guys” er ganske nice.

På papiret kan ikke “The Nice Guys” se mer tiltrekkende ut: Ryan Gosling og Russell Crowe sammen på lerretet for første gang, i regi av Shane Black – som svinger innom ny-noir for første gang siden sjangerdefinerende “Kiss Kiss Bang Bang”. Black hadde for øvrig også en finger med i spillet på en ganske ålreit actionfilmserie på 80-tallet. “Dødelig våpen”, het den.

Altså er det ikke så snodig at forventningene til “The Nice Guys” er noe over snittet. Selvfølgelig møter den derfor også egen hype i døra. Den er for all del en kompetent thriller – ofte morsom, spennende og intens på rundgang – men når aldri høydene der Blacks tidligere arbeid har satt rekorder. Den har ikke klassikerpotensialet til “Dødelig våpen”, og ikke samme stilsikre vittighet som “Kiss Kiss Bang Bang”. Likevel er det nok å like.

Russell Crowe spiller hardhausen Jackson Healy, som allierer seg med den profesjonelle hobbydetektiven Holland March (Gosling), for å finne årsaken til hvorfor alle skuespillere og filmfolk tilknyttet en eksperimentell voksenfilm tilsynelatende trekker kølapp for å bli tatt av dage. Konspirasjonen går selvfølgelig hele veien til toppen – en topptur som like selvfølgelig ikke går glatt for vår dynamiske duo.

Filmer som “The Nice Guys” er sjelden vare. En ambisøs, morsom og spennende thriller som sømløst blander de beste ingrediensene fra actionkomedien og noir-sjangeren. Minner deg kanskje om noe? “The Nice Guys” har mer enn et snev av “Dødelig våpen” ved seg. Blant annet i at duoen Gosling/Crowe utgjør et (nesten) like sjarmerende partnerskap som Danny Glover og (en fortsatt velfungerende) Mel Gibson gjorde. Sjarm beskriver i det hele tatt “The Nice Guys” temmelig godt, med dens upåklagelige 70-tall-estetikk og uhøytidelige selvironi.

Joa, noen karakterer og situasjoner hadde tålt en runde til i tenketanken før de gikk til filmen. Men filmens unike mikstur av Coen-inspirert estetikk (tenk “Fargo” i Los Angeles) og gammelmodig slapstick er en suksessoppskrift som tåler et par klumper. Tidvis minner “The Nice Guys” om noe av det Paul Thomas Anderson foretok seg i “Inherent Vice”, en sammenligning som burde smigre hvem som helst. Helt enkelt: “The Nice Guys” er en fornøyelig thriller og, med tanke på sjangerens representanter for tiden, en av de bedre komediene kinomarkedet har å by på.

Dessuten: Du kommer ikke nærmere en moderne “Dødelig våpen”.