5
Gripende om livet rundt døden

Tittel:
Stille hjerte
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 37 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Ghita Nørby
  • Paprika Steen
  • Danica Curcic
  • Morten Grunwald
  • Pilou Asbæk
Regissør:
Bille August

Det er jul. Ikke egentlig, men de later som. Det er viktig at de later som. Familiens matriark er nemlig døende og har samlet de aller nærmeste for at hun kan ta farvel.

Esther (Ghita Norby) lider av en svært aggressiv form for amyotrofisk lateralsklerose (ALS). Om ikke lenge vil verken armer eller ben fungere slik de burde, og til slutt vil hun også miste evnen til å snakke. Dette er et liv Esther ikke kan leve. Hennes mann Poul (Morten Grunwald) og hennes to døtre Heidi (Paprika Steen) og Sanne (Danica Curcic) har fått klar beskjed, de skal alle sammen samles i en helg, feire jul for så å ta farvel.

Heidi har stålsatt seg, hun skal gjør alt for at moren skal få akkurat den helgen hun vil ha. Hun tar kontroll over det hun kan og er derfor kjapp med å kjefte på søsteren for at hun tok med seg sin hasjrøykende av-og-på-kjæreste Dennis (Pilou Asbæk). “Kan du klare å sidesette dine behov kun for denne helgen så dette ikke ender opp med å handle om deg?” spør Heidi spisst søsteren, som ikke ser ut til å ha det særlig bra. Sanne synes det hele er for tidlig, moren har ennå ikke blitt ordentlig syk, det er mulig at hun kan få ha mange gode måneder før det blir verre. “Det er for tidlig” gjentar hun om igjen og om igjen for Dennis og forteller han at hun kommer til å ringe etter en ambulanse så snart Esther har tatt pillene.

Stille hjerte er en nydelig film, og maler et svalt, ømt og vemodig bilde av assistert selvmord. Bille August har ikke lagt så stor vekt på selve selvmordet, heller ikke så mye på Esthers møte med døden. Han fokuserer mer på de involvertes stridende følelser og kontrastene mellom de to søstrene, og hvordan Sanne og Heidi er revet mellom å oppfylle morens siste ønske og sin egen sorg og egoisme.

Tempoet, cinematografien og stemningen i filmen er med på å bygge opp en følelse av tungt og lett på samme tid, litt som en slik situasjon føles. Når kameraet hviler kanskje to sekunder lengre enn forventet på morgendisen over det danske bondelandskapet eller på vegguret inne i stuen, så er det som om alt slår deg, katarsis-øyeblikket. Filmen stikker rett og slett – stikker deg så du føler klumpen i halsen og den litt rare, tomme, kvalmende følelsen i magen.

“Stille hjerte” mottok Bodil-prisen for årets beste film, med god grunn. Den tar opp et mye omdiskutert og sårt spørsmål på en varm og medmenneskelig måte.