5
Grøssersjangerens redning er her

Tittel:
It Follows
Sjanger:
Grøsser
Varighet:
1 t. 36 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Maika Monroe
  • Jake Weary
  • Daniel Zovatto
  • Lili Sepe
  • Keir Gilchrist
Regissør:
David Robert Mitchell

Det er sjelden det kommer grøssere som revolusjonerer sjangeren, men nå er det virkelig noe nytt på markedet.

Et klassisk scenario utspiller seg slik: En jente er på kinodate med en gutt. Jenta og gutten velger å trekke seg tilbake til bilen til gutten. Kjemien er der og sex er et faktum.

Men så, når jenta minst aner det, våkner hun opp bundet til en kontorstol. Gutten forteller at han nå har overført en forbannelse til denne jenta. En ren ondskap vil følge etter henne overalt. Ondskapen kan ta form som et menneske hun kjenner, men også en hun aldri har sett før. Det er kun jenta som kommer til å se denne personen, og personen kommer aldri til å stoppe. Ikke før den har drept jenta. Uheldigvis for Jay (Maika Monroe) er hun blitt denne jenta.

“It Follows” kan kanskje virke konvensjonell, men det er den altså ikke. Regissør (og manusforfatter) David Robert Mitchell er helt fabelaktig på å binde filmen sammen. Det gjør at han sjelden er nødt til å ty til billige triks for å sette en støkk i publikum. Ofte kan bare et bilde av en mørk gate – akkompagnert av nydelig stemning og guffen musikk – være det som får det til å gå kaldt nedover ryggen. Og legger man på ambisiøs kameraføring, blir dette en svimlende god grøsser som trykker på de rette knappene til enhver anledning.

Og dette er sjelden vare i dagens overfladiske skrekk- og grøsserfilmer. De som er nødt til å ty til enkle knep for å få publikum til å skvette, og de som aldri evner å komme under huden på sitt publikum. Du vet godt hva slags film det er. De er bare så lette å glemme at man knapt husker tittelen etter at man har forlatt kinosalen. “It Follows” er derimot en type grøsser som bevarer den rike – og uhyggelig gode – kinofølelsen i lang tid etter at rulleteksten starter.

På mange måter gjør den akkurat det den skal gjøre. Ved å spille på angst og paranoia forfølger den deg og etterlater dype spor. Den var absolutt etterlengtet i en sjanger som med få unntak har vært rimelig mettet i altfor mange år. Og det mest imponerende er selvfølgelig hvor enkelt det virker. Spinner man en historie rundt stemningen, og ikke motsatt, vil man få publikum i sin hule hånd. Og det klarer David Robert Mitchell med den mest selvfølgelige trygghet. Han leker ofte med konvensjoner, og beviser det gjerne i scene etter scene. Ikke minst er scenen hvor vi selv får oppleve det å ikke se det samme som Jay helt fantastiske. De får en sjokkerende god effekt som både skremmer og forundrer.

Inspirasjonskilder kan virke å være filmer som “The Ring” og “The Grudge”, eventuelt de originale asiatiske grøsserne, men det er måten David Robert Mitchell bygger opp filmen sin, samtidig som at han på eminent vis smeller til med en atmosfære, som kommer til å gjøre ham ettertraktet i Hollywood.

Et slikt talent er sjeldent, men Mitchell er såpass trygg på det han gjør at det ikke gjør noe om filmen kan havne i en underkategori som kan avskrekke en blind zombie. Teen-horror, ja. Smak litt på den sjangeren, og tenk over hvilke fadeser vi fikk oppleve i kjølvannet av suksessen til “Skrik”.

Heldigvis er “It Follows” flere hakk nærmere klassikere som “Halloween” enn “I Know What You Did Last Summer”, og jeg vil gå så langt som at jeg kaller denne filmen ikke bare en renessanse for teen-horror, men også grøssersjangerens redning.

Man kan fint ta til takke med en ganske streit historie. En forutsigbar kurve hos samtlige karakterer som befinner seg en grei dose foran kamera er også innafor, for dette er du pliktig til å se på kino. “It Follows” er intet mindre enn en eksepsjonell opplevelse innen stemning, lydbilde, nydelig foto og fabelaktige grøss.