3
Grusom filmopplevelse

Tittel:
Mor og sønn
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 52 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Luminita Gheorghiu
  • Bogdan Dumitrache
  • Ilinca Goia
  • Natasa Raab
  • Florin Zamfirescu
  • Vlad Ivanov
Regissør:
Calin Peter Netzer

Ikke langt inn i filmen bestemmer jeg meg for å sette opp en mur mellom meg selv og filmen. Den blir nemlig altfor ubehagelig.

Den velstående Cornelia (Luminita Gheorghiu) og hennes bortskjemte sønn, Barbu (Bogdan Dumitrache), krangler så busta fyker. Og de er ikke på et godt sted når familien rammes av en tragedie. Barbu har kjørt ned og drept en tenåring og risikerer å havne i fengsel. Cornelia skyr ingen midler for å redde sønnen fra fengselsstraff, men han nekter å bli med på hennes planer om å bestikke øyenvitner og å besøke de pårørende.

Altså: Herregud! Ikke nok med at den velstående familien skilter med sin snobbete livsstil til det usmakelige, men det er omtrent ingen sympatiske karakterer å klamre seg til her. Den siste delen av filmen føles uendelig lang og den består av bare snørr og tårer. Det er nesten som om jeg sitter i det samme ubehagelige rommet som karakterene.

Jeg burde ha gjort bedre research før jeg satte meg ned i denne kinosalen. Denne filmen kan vekke til live fortrengte minner om bilulykker, enten du har vært i smadret bil eller blitt påkjørt, og dette vil gjøre det mer anstrengende å se filmen. Ikke bare må man stenge disse minnene ute. Man må også bygge en mur mot filmens intensjoner.

Selvfølgelig ble det ingen hyggelig filmopplevelse for meg, men det blir det ærlig talt ikke for noen, samme hva du har i bagasjen. Å bli kastet inn i en situasjon hvor noen har kjørt ned og drept en tenåring er en vond og ubehagelig filmopplevelse.

En kjapp gjennomgåing av mine filmanmeldelser vil avsløre at jeg ikke er noen fan av nitriste, dødstunge og direkte deprimerende dramafilmer. Filmer skal være en virkelighetsflukt, og jeg foretrekker mine som koselige eventyr.

Filmen har ingen sympatiske karakterer og den skildrer en situasjon jeg har ikke har noe interesse av å sette meg inn i. Noen hevder at filmer gir en mulighet til å skildre situasjoner man ikke vil havne i. Noen liker kanskje bare å se mennesker lide. Det som redder filmen er at den klarer å skape store følelser i meg, for det sier jo noe. Dessuten var det en scene som faktisk underholdt meg.

Når Cornelia forsøker å bestikke den andre sjåføren fra bilulykken for å få ham til å forandre forklaring, må hun virkelig kjempe – for den mannen er alt annet enn lett å be. Men hva ville du gjort? Disse snobbene burde iallfall få kjenne på ubehagelighetene rundt det de gjør.

Dette er ingen virkelighetsflukt – det er tortur!

Share Button