5
Gud leverer sort, komisk gull

Tittel:
Det helt nye testamentet
Sjanger:
Drama, Komedie
Varighet:
1 t. 55 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Pili Groyne
  • Benoît Poelvoorde
  • François Damiens
  • Catherine Deneuve
Regissør:
Jaco van Dormael

Du trodde kanskje Gud var en trivelig kar, som kanskje bare har litt mye å gjøre. Hvor rett går foran urett, og hans agenda kun er å skape menneskene i hans bilde?

Vel, da er du nødt til å tro om igjen. For Gud (Benoît Poelvoorde) er egentlig en drittsekk som vandrer rundt i leiligheten sin Brussel i en sliten slåbrok. Kona er underkuet og sier ingenting, mens hun samler på baseballkort. Datteren på ti år, Ea (spilt av Pili Groyne), er den eneste som kan ta over kontrollen for undersåttene – også kjent som oss mennesker. JC (eller Jesus, da) har forlatt redet for lengst, noe som gjør at Ea ser seg lei på oppførselen til faren. Hun klekker ut en plan om å sende ut en melding hvor alle mennesker får vite nøyaktig når de skal dø, og setter ut i verden for å sanke inn 6 apostler. Dette gjør Gud fly forbanna, og han velger å tråkke etter henne. Ut i den verdenen han har skapt.

Så var det ikke helt den tonen eller følelsen som man kjenner fra kristendommen. Nei, her øser regissør Jaco von Dormael ut med ting som går i alle mulige retninger. Apostler som har forhold til en gorilla, mens en har tatt ut samtlige sparepenger for å bruke på diverse sextjenester. Og ikke minst den forrykende datteren (!) til Gud, da. Søsteren til Jesus. Ja, da skjønner man litt hvor lista ligger. Von Dormael er aldri fremmed for å forsøke seg på den absurde humoren, med herlige stikk til kristendommen slik vi kjenner den. Her er jaggu alt lov. ALT!

Det er vanskelig å ikke tenke i de spor som franske perler allerede har tråkket opp på markant vis. Den forføreriske og smått nonchalante måten å gi oss bildene på er intet mindre enn nydelige å skue på det store lerretet. Når det visuelle er til stede, er det bare for regissøren å fyre på med det han kan best. Dermed blir det en herlig velspilt sort komedie med mindre tung symbolikk som hviler over hele filmen, og det er herlig forfriskende å se i disse dager hvor gigantiske blockbustere herjer på kino. Innimellom er det bare deilig å synke ned i kinosetet med en skikkelig røverhistorie ispedd sjarm fra topp til tå.

“Det helt nye testamentet” er allerede kritikerrost, og den ligger godt an i løpet når det gjelder Oscar-nominasjon i kategorien Beste utenlandske film. Og jeg skjønner godt at en film som dette blir hyllet. Den er presis i sin tolkning av hverdagslige absurditeter, mens den også gjør Gud til en skikkelig drittsekk som undertrykker kona og slår datteren sin. Mange har vel tenkt sitt om hvor ille Gud kan være når motgangen er som verst, og her har vi altså beviset. Og så midt i julestria, da! Det varmer skikkelig å se en slik komedie midt i en forholdsvis kald tid, så det er bare å komme seg på kino for å oppleve det som brått kan være en Oscar-vinner i løpet av et par måneder. At man ikke får tvangsforet moralsk pjatt ned i halsen gjør også at dette er en film vel verdt å få med seg. Makan til tilbakelent harselas med menneskeheten og trosretning skal man lete lenge etter!