4
Gullfisker som drukner

Tittel:
Life in a Fishbowl
Sjanger:
Drama
Varighet:
2 t. 9 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Hera Hilmar
  • Thor Kristjansson
  • Sveinn Ólafur Gunnarsson
Regissør:
Baldvin Zophoníasson

Island skal liksom være det nest lykkeligste landet i verden. Eller ..?

Man føler ikke at man er i noe dårlig (eller muntert) selskap når det kommer til filmen ”Life in a Fishbowl”, som er regissert av Baldvin Zophoníasson. Karakterene er ærlige og realistiske, men samtidig sliter man med å forstå hvorfor de gjør som de gjør. Regissøren undervurderer ikke sitt publikum når det kommer til historiefortellingen, men overvurderer kanskje evnen vår til å utvikle sympati for våre hovedpersoner.

I dette dramaet som viser hvordan livene til tre vanlige islendinger utspiller seg i Reykjavík, blir vi kjent med alenemoren Eik, forfatteren Móri, og en forretningsmann ved navn Sölvi. Sistnevntes historie føles kanskje litt overflødig, men det er forståelig at han er viktig for å flette de andres historier sammen.

Eik som er både mor og barnehageansatt, prostituerer seg på fritiden, og forretningsmannen Sölvi har både penger og ei pen dame. Likevel gjør de sine egne liv kjipere enn de burde være. Det virker som om de ser alt det fine som foregår utenfor gullfiskbollen, men velger likevel å forbli innenfor.

Kjemien mellom Eik og Móri er imidlertid det som gjør filmen verdt de to timene den varer. Aldersforskjellen mellom dem både er og ser stor ut, ettersom Eik ser ut som en 15-åring, ikke en 24-åring. Man blir likevel varm om hjertet når disse to skaper det underlige og litt dysfunksjonelle vennskapet sitt. Det er Móri, forfatter og alkoholiker, som fanger sympatien til publikum i dette dramaet. Til tross for at han er den minst fornøyelige av alle tre.

Selv om filmens tre hovedpersoner til slutt flyter sammen som en litt mindre glamorøs versjon av “Crash” fra 2004, klarer den å unngå å bli en eneste stor suppe. Man har aldri vanskeligheter med å skjønne hva som skjer på skjermen. Det er valgene som blir tatt som er vanskelig å fatte. Det er kanskje livserfaring som er nøkkelen til forståelse når det kommer til stykket, men man skal ikke måtte rynke på brynene gang på gang.

Når det kommer til musikk og foto, er dette like enkelt som historien selv. Du føler deg som en flue på veggen i situasjoner du ikke burde være til stede i. “Life in a Fishbowl” prøver ikke å overraske eller imponere med stilig foto eller overdramatisering, men holder det ekte, rått og sårbart. Det er nok det som veier opp for den manglende forståelsen man eventuelt sitter igjen med.