5
Gyllen filmopplevelse

Tittel:
Kvinnen i gull
Sjanger:
Biografi, Drama
Varighet:
1 t. 49 min.
Aldersgrense:
9
Skuespillere:
  • Helen Mirren
  • Ryan Reynolds
  • Daniel Brühl
  • Katie Holmes
  • Charles Dance
Regissør:
Simon Curtis

Helen Mirren stråler. Igjen.

Den unge advokaten Randy (Ryan Reynolds) har akkurat skaffet seg en jobb i et prestisjetungt advokatfirma når han blir kontaktet av Maria Altmann om et av verdens groveste kunsttyverier. Tyveriet det er snakk om skjedde for nesten 60 år siden og tyvegodset ble hengt i Østerrikes fineste kunstmuseum og har hengt der siden da.

“Kvinnen i gull” er en sann historie om den jødiske flyktningen Maria Altmanns kamp mot den østerrikske stat. Maria ønsker å gjenvinne eierskap over hva som opprinnelig tilhørte hennes familie. Portrettet av hennes tante, Adele Bloch-Bauer, malt av ingen ringere enn Gustav Klimt. Det var i 1941 at portrettet ble fratatt hennes familie da nazistene plyndret jødiske husstander for alt av verdier.

Maria og Randy er nødt til å dra til Østerrike for å kunne ta opp saken og lete etter bevismateriale. Dette er en reise Maria helst skulle unnvært. Og i det hun er tilbake i hjemlandet blir vi også tatt med tilbake til minnene fra like før hun flyktet. Noe som fører til en av de mest nervepirrende fluktscenene denne filmanmelderen noen gang har sett.

Det er for en gangs skyld kjempeflott å se Reynolds i rollen som en relativt vanlig person, og ikke i rollen som politimann-som-dør-for-så-å-gjennopstå-som-spøkelses-detektiv. Selv om han ikke gjør noen bemerkelsesverdig rolle. Mirren derimot stråler! Hun gjør rollen som feisty 80-åring på utmerket og smakfullt vis, som får deg til å tenke: “Hvorfor ser vi ikke flere karakterer som dette?”

“Kvinnen i gull” gjør flittig bruk av flashback, noe som leder til velskapte scener fra Wiens sosietetsliv i mellomkrigstiden. Det er også her filmen glimrer mest av gull – enkelte biter utklasser faktisk tilsvarende sekvenser fra filmer som kun foregår i nazi-tida. Stjerne i boka til Simon Curtis. Samtidig belyser dette også noe av filmens svakheter, nemlig at man ikke klarer å engasjere seg like mye på vår side av tidslinjen.

For selv om Marias kamp mot den østerikske stat sitrer av spenning, forblir vi stort sett likegyldige overfor advokaten de har valgt som hovedperson. Han ditcher drømmejobben og forsømmer kona for å følge opp Marias sak, men det virker ikke som om kone eller økonomi tar videre skade av det. Kanskje er en stor krangel med fruen om “hvor viktig denne saken er for meg” en deilig klisjé å slippe for en gangs skyld. Men fraværet av drama erstattes heller ikke med noe annen form for drama. Det er Marias kamp som rører oss, så hvorfor skal vi bry oss om Ryan Reynolds liv på siden av dette?

Alt i alt er “Kvinnen i gull” en film å anbefale. Ja, det er elementer i filmen som ikke er like interessante, i tillegg til at manuset til tider vakler en smule uelegant mellom forskjellige sjangre. Men … det gjorde ikke så mye. Fordi filmen er så vilt bra og sterk når den først er bra, at vi lett kan unnskylde de små blunderne den går på.

Moralen er; gå på kino – se “Kvinnen i gull”.