3
Har vi ikke sett dette før?

Tittel:
White House Down
Sjanger:
Action
Varighet:
2 t. 11 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Channing Tatum
  • Jamie Foxx
  • Maggie Gyllenhaal
  • James Woods
  • Jason Clarke
  • Richard Jenkins
Regissør:
Roland Emmerich

“White House Down” er en amerikansk stikkpille. Den andre for året.

Paramilitære terrorister beleirer Det hvite hus. Bare én mann kan redde den vestlige sivilisasjonens polarstjerne fra total undergang:

Gerard Butler.

OK, den var kanskje av det billige slaget. Men det endrer ikke det faktum at Channing Tatum i “White House Down” gjør nøyaktig det samme Gerard Butler gjorde for fire måneder siden – da under tittelen “Olympus Has Fallen”.

I “Olympus Has Fallen” tar en gruppe sinte nord-koreanere over Det hvite hus. “White House Down” er så å si kliss lik, med det unntak at nord-koreanerne er byttet ut med høyreekstreme Irak-veteraner, og at presidenten er svart. Man må bare elske en tidsriktig actionfilm.

“White House Down” er “Olympus Has Fallen”s uønskede tvilling – dog ikke like kul og vittig som sin marginalt eldre storebror. Men glem nå det. Det er minstemann sin tur i rampelyset.

Roland Emmerich har tidligere sprengt Det hvite hus i fillebiter i både “Independence Day” og “2012”. “White House Down” er imidlertid hans største haterklæring mot demokratiets storstue – samt sitt eget kinopublikum – til nå.

I godt over to timer tvinger han oss til å sitte gjennom en nesten-nasjonalistisk actionsåpe om demokrati, patriotisme og hjernemasse, der den ene nasjonalskatten etter den andre blir tilintetgjort av selverklærte patriotterrorister. Det hele påsmurt litt familiedrama og kleine one-linere. Samt en datahacker som spiller Beethovens 5. symfoni og spiser kjærlighet på pinne mens han utøver datafaenskap.

“White House Down” har så lyst til å være “Die Hard” i Det hvite hus. Men med like mye sjarm som Siv Jensen etter en valgseier, er det enklere sagt enn gjort.

Det er dog ikke bare den tyske katastroferegissøren som bør få på pungen. Her er også plenty med slett skuespill. Channing Tatum får passere – han er på sedvanlig vis en kul nok kis, denne gangen som alenepappa og nasjonalhelt in spe.

Jamie Foxx er også ganske morsom å se på. Dette fordi han er vandrende nesten-rasisme: En svart president som ikke lar sine “Air Jordans” ligge igjen om det så står om livet. Martin Luther King snur seg i graven. Men moro er det, da.

Det er verre med resten. Normalt flinke folk som James Woods, Jason Clarke og Richard Jenkins nøyer seg her med å sette på autopiloten. Heldigvis er oppstoppernesa til Maggie Gyllenhaall fortsatt søt nok til å trekke noe av fokuset vekk fra sine motspillere.

Men en småkul Channing Tatum og en oppstoppernese er dessverre ikke nok til å redde en hel film. Ja, “Olympus Has Fallen” var mye bedre. Ja, vi er fortsatt i tvil om Jamie Foxx faktisk er en god skuespiller. For når en film med Gerard Butler i hovedrollen overgår din egen, er det på tide å se seg i speilet. Jeg snakker til deg, Roland Emmerich.

PS! For å gjøre det hele litt verre: “White House Down” hadde ideen først. Tenk det.

Share Button