3
Heia skurken!

Tittel:
Star Trek Into Darkness
Sjanger:
Action, Eventyr, Science fiction
Varighet:
2 t. 12 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Chris Pine
  • Zachary Quinto
  • Benedict Cumberbatch
  • Simon Pegg
  • Zoe Zaldana
  • Anton Yelchin
  • John Cho
  • Karl Urban
  • Peter Weller
  • Bruce Greenwood
  • Alice Eve
Regissør:
J.J. Abrams

Oooo – som vi har gledet oss til J.J. Abrams “Star Trek Into Darkness”. Og buuu – for en skuffelse den var.

Akkurat dét er jo relativt typisk. Er forventningene høye nok kan resultatet umulig innfri. Det har vi sett gang på gang. Men la oss forsøke å være litt profesjonelle.

“Star Trek” fra 2009 var en stor suksess, og kvalitetene var mange. Den var visuelt betakende og fantastisk akkompagnert av Michael Giacchinos blåsertunge soundtrack. I tillegg ble den – litt på samme måte som “Batman Begins” – styrket av muligheten til å starte fra scratch. Identiteter skulle bygges fra bunnen av. Helter skulle skapes.

Med det som bakteppe er det jo litt snodig at verken Chris Pine eller Zachary Quintos karakterer – Jim Kirk og Spock – er med å fronte oppfølgeren. Hvor store helter ble dem egentlig? I stedet er det skurken, spilt av Benedict Cumberbatch, som preger alt av plakater, samt trailere. Snodig, men selvsagt riktig – han er jo hensynsløst mye kulere enn alle andre.

Det som skjer i oppfølgeren er at Starfleets beste agent – Benedict Cumberbatch, altså – angriper sin egen organisasjon. Våre venner warper etter ham til den fiendtlige planeten Kronos. Og der blir de ydmyket av Cumberbatch-skills. Jeg skal ikke fortelle mer, men som tidligere nevnt: Han er vanvittig mye kulere enn dem.

Dét er et problem. Man får lyst til å heie på ham. Og etter hvert som Kirk og Spock blender oss med sin forutsigbarhet blir tanken fort en realitet. Derfor er filmen på sitt mest interessante i det øyeblikket Cumberbatch og våre venner må bekjempe en felles fiende – dette var absolutt filmens høydepunkt. Mulighet for en varig form for allianse ..?

Men der forgjengeren imponerte feiler oppfølgeren. For all del – de er flinke, men visuelt sett ble dette litt rotete. (3D gjør det vel ikke mer ryddig ..?) Og musikken – som naturligvis er en forlengelse av temaet i forgjengeren – kler ikke denne like bra. Og med det mener jeg at jeg knapt registrerte musikkens tilstedeværelse. Sjelden et godt tegn.

Et annet element som fungerte bedre forrige gang: Humoren. Simon Pegg er fremdeles med, men han har dessverre ikke uendelige strenger å spille på. Når det gjelder Spocks velartikulerte linjer er de denne gangen mest irriterende. Og den sjarmerende russeren på brua, spilt av unge Anton Yelchin, er alt annet enn sjarmerende denne gangen.

Hva kan jeg si? Sci-fi er min kopp te. Filmtriks til side – dette var forsmedelig. Neste gang vil jeg heller se Cumberbatch-karakteren sprenge en sivil planet.

Bare det ikke er Jorden.

Så er vel kanskje ikke Jorden helt sivil heller.

Share Button