5
Helt konge, mann!

Tittel:
Kingsman: The Secret Service
Sjanger:
Action, Eventyr, Komedie
Varighet:
2 t. 8 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Colin Firth
  • Taron Egerton
  • Samuel L. Jackson
  • Michael Caine
  • Bjørn Floberg
  • Mark Strong
Regissør:
Matthew Vaughn

Noen ganger kommer det en film som du allerede fra første bilde, vet at er laget for deg. Slik er “Kingsman: The Secret Service”.

Kingsman er navnet på en superhemmelig og uavhengig spionorganisasjon som jobber med å opprettholde fred og balanse i verden. Et Kingsman-medlem blir drept, og dermed er det opp til de resterende kingsmenn å finne en verdig erstatter. Harry Hart, kodenavn Galahad (Colin Firth) rekrutterer Gary “Eggsy” Price (Taron Egerton), sønn av en avdød kingsmann og Harrys tidligere kollega. Eggsy må gjennom flere ildprøver for å finne ut om han faktisk er Kingsman-materiale. Samtidig har du superskurken Valentine som har sett seg lei menneskeheten og ønsker å ødelegge den.

Kingsman er selvsagt de eneste som hindre det.

“Kingsman: The Secret Service” vet akkurat hvordan det skal behandle det tullete plottet og gjør det med en eleganse som matcher de skreddersydde Huntsman-dressene Harry Hart kler seg i. Det latterlige plottet kunne lett blitt meningsløst og for latterlig hvis det ikke hadde et anker, og det ankeret er Colin Firth og nykommeren Taron Egerton. Det blir aldri for tåpelig, og det er takket være de to. Karaktererne føles ekte selv om verden rundt dem ikke er det, og vi er med på hver eneste syke vending plottet tar fordi Harry Hart er så forbanna gentlemanly cool.

Regissør Matthew Vaughn og manusforfatter Jane Goldman gjør det samme for gentlemanspy-sjangeren og Bond-filmene, som de gjorde for superheltfilmen med “Kick-Ass”. “Kingsman” er like mye en parodi av Bond-filmene som den er en egen og i mangel på et bedre ord, en ekte film. Det er ikke en ren parodi der alt er vektløst og sketsjene er prioritert foran handlingen og karakterene, men den er heller aldri redd for å være meta eller for tullete. Det er skurken-har-en-henchwoman-med-sverdbein-kult, aldri helten-surfer-på-en-tsunami-forårsaket-av-laserkuttet-isbre-som-faller-i-havet-teit. “Die Another Day”, I’m looking at you.

“Kingsman” balanserer perfekt på grensen mellom corny og kult. Noe Bond-filmene egentlig ikke har maktet siden Sean Connerys tid om vi skal være dønn ærlige.

Filmen er heller aldri redd for å dra ting langt, ofte takket være det faktum at filmen går for den amerikanske R-ratingen (17 år). Dermed kan de gjøre ting du ofte ikke forventer i denne typen “familievennlige” actionfilmer. Her er det avkuttete lemmer, blodige skuddsår og en god del eksplosjoner av den kroppslige typen, som bringer underholdningsverdien helt opp til 11. Det er aldri et kjedelig øyeblikk i “Kingsman: The Secret Service”.

Colin Firth som actionstjerne hadde man egentlig ikke sett for seg, og i “Kingsman” har han lært seg en god del nye triks siden hans forrige slåsscene i “Bridget Jones”. Du kunne køddet med Firth i “Bridget Jones” – det tør du ikke i “Kingsman”. Spesielt en nøkkelscene i en kirke, kommer til å sementere Firths ettermæle som en av filmhistoriens mest elegante ass-kickere. Han er Roger Moore i dialogscener, og Liam Neeson i slåsscener, og like troverdig som begge deler.

Stuntarbeidet må også trekkes frem. Stuntteamet har laget en herlig og adrenalinfremkallede actionkoreografi, mens fototeamet har greid å fange dette og fremstilt det på en måte der man faktisk skjønner hvem som slår hvem og hvor folk er i forhold til hverandre. Actionkoreografi og klipping blir oftere og oftere en ettertanke i dagens actionfilm, og det er herlig å være actionfan når noen faktisk greier å vise actionscener på en måte som er klar og spennende. (Se også “John Wick” for utsøkte actionscener i 2015. Forøvrig ute på blu-ray.)

En av de få minusene er at selv om actionarbeidet er fantastisk, er det ofte preget av “fast-motion”, som fjerner litt av slagkraften, og også føles litt som juks. Det er blant annet brukt til å få en scene til å se ut som den den er filmet i et “one-take”, men ender heller opp med å irritere litt.

Filmens siste vits slår også ganske feil, og en nærmest plettfri film etterlater en smule vond smak, når den gir etter for Bond-filmenes utpregete kvinnehat. Det er ment som en parodi på det normale Bond-post-klimakset, men det funker ikke helt her. Det blir litt for vanskelig å svelge, spesielt når filmen også sidestiller den kvinnelige birollen i filmens finale.

Til tross for disse tingene er “Kingsman: The Secret Service” lett et av årets actionhøydepunkter og ren og skjær underholdning fra første minutt.