4
Her flyr man i vinkel!

Tittel:
Flight
Sjanger:
Drama, Katastrofe
Varighet:
2 t. 18 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Denzel Washington
  • Bruce Greenwood
  • Don Cheadle
  • Kelly Reilly
  • John Goodman
Regissør:
Robert Zemeckis

En omfattende undersøkelse viste i fjor at over halvparten av norske piloter opplever å sovne bak rattet. Kokain kan løse problemet viser det seg i “Flight”.

Et velkjent ordtak lyder “Don’t drink and drive – smoke and fly!” og dette har hovedperson og flykaptein Whip Whitaker (Denzel Washington) tatt med seg inn i yrkeslivet. Han røyker riktignok ikke hasj, men like før han skal fly trenger han kokain for å døyve bakrusen som henger igjen etter ølen kvelden før. Og vinen han drakk nylig. Og Absoluten han drikker.

Til tross for hans blanding av jobb og privatliv med kokain som blandevann, klarer han å redde passasjerene fra en umiddelbar død når flyet plutselig får høydeskrekk. Dette gjør han ved å fly oppned. All ære til han. Og mye ære til regissør Robert Zemeckis som har laget den mest fryktinngytende flyturen jeg har sett.

Flystyrten er forholdsvis raskt overstått, for filmen handler om Whips alkoholmisbruk og konsekvensene av at undersøkelser viser at han var rusa da han fløy. Dette dypdykket i et alkoholisert sinn er både velskrevet og velspilt. Denzel Washington og manusforfatter John Gatins har begge blitt Oscar-nominert.

Gatins får til å stille et kult spørsmål, nemlig: Hvis man klarer å redde en haug med passasjerer fra å dø – noe ingen andre kunne klart – burde man straffes? Dette spørsmålet må også Whip stille seg selv. Kan han klandres? Alkoholismen får dermed mye kjøtt å tygge på.

Andre roller fylles også svært godt. Don Cheadle spiller Whips forsvarer, og viser tydelig at hans syn på Whip er todelt – til det ekstreme. John Goodman stiller som kokainlanger og er der når det trengs. Med stil. Sånn som bare Goodman kan.

Men godt manus og gode prestasjoner til tross, så forblir filmen overraskende nok litt statisk. Whip er en så hardbarka alkis at filmen aldri beveger seg særlig langt. Man kan argumentere for at filmen dermed gir en god representasjon av alkoholisme – som noe nærmest ubegripelig seigt.

Men en film bør ikke være fullt så seig.