6
Herlig mørkt om I-landsproblemer

Tittel:
Wild Tales
Sjanger:
Drama, Komedie
Varighet:
2 t. 1 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Ricardo Darín
  • Erica Rivas
  • Diego Gentile
  • Leonardo Sbaraglia
Regissør:
Damián Szifron

Kølsvart humor om hverdagsirritasjonen som vokser.

Har du noen gang kjent det stikket av irritasjon når noe ikke går helt som du vil? Irritasjonen som bare vokser og vokser, men som du aldri spiller på fordi du vet at det bare vil gjøre ting verre. “Wild Tales” er historiene om når du faktisk handler på den irritasjonen og eskalerer ting til det surrealistiske.

Filmen var nominert til Oscar for beste utlandske film sammen med “Leviatan”, “Ida” og “Timbuktu” blant annet. “Ida” stakk av med seieren, men det må ha vært veldig knepent, da “Wild Tales” er en meget Oscar-verdig film.

“Wild Tales” er en antologifilm, og består av seks forskjellige kortfilmer. Det eneste de har til felles er at de omhandler hevn av forskjellige slag og at alle karakterene spiller på sine verste sider og viser hvor smålig mennesket kan være. Det kan være å ta hevn på en annen sjåfør som kaller deg et rasshøl, det byråkratiske parkeringsfirmaet som tauer bilen din inn på ulovlig grunnlag eller utroskap.

Det er lite poeng å gjengi handlingen, da det oftest ikke er utgangspunktet, men heller hvor handlingen fører hen som er det mest interessante (og fordi det hadde blitt mye å skrive om plott). Regissør og manusforfatter Damián Szifron snur og vender plottet på mesterlig vis, og det er en sann fryd å være vitne til. Du vet aldri helt hvor det bærer hen når en ny kortfilm starter. Szifron har en klar visjon for hver kortfilm, og hver eneste scene bidrar med å drive plottet fremover. Det er veldig lite dødtid her og derfor slår filmen også kraftig fra seg.

Det beste må være måten den framstiller hvordan hverdagsirritasjonen kan gå over i ren ondskap. Det er hva vi alle har ønsket vi kunne gjøre iblant, før fornuften får kontroll på følelsene og vi kaster det fra oss. Det går generelt i I-landsproblemer som mange i Norge vil kjenne seg igjen i. Spesielt kortfilmene om road rage og parkeringsbyråenes byråkrati vil mange nikke anerkjennende til – det vil si helt til situasjonen akselerer til 100 km/t over fartsgrensen. Da veksler man mellom usikker, kullsvart latter og det å føle frykt for karakterenes liv og sinn. Filmen makter å skifte toner i samme scene, uten at det føles schizofrent, noe som igjen må kreditereres den solide regien.

Man snakker ofte om at en film er som en berg- og dalbane, og som regel er det store blockbustere og actionfilmer som får det stempelet – ofte bare på grunn av det visuelle. “Wild Tales” derimot er en sann berg- og dalbane både for hjertet og hjernen. Det er lite ren action, men plottvendingene og den konstante leken med både følelsene og empatien vår gjør “Wild Tales” til en film du må få med deg snarest.

Jeg forventer fulle kinosaler. Ikke svikt meg, Norge.