1
Herregud – det er verre enn forrige gang

Tittel:
Fifty Shades Darker
Sjanger:
Drama, Romantikk
Varighet:
1 t. 55 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Dakota Johnson
  • Jamie Dornan
  • Rita Ora
  • Luke Grimes
  • Kim Basinger
Regissør:
James Foley

Så var vi her igjen: To timers eksponering for glanspolert BDSM-porno for folk som ikke vil skitne til nettleserhistorikken sin.

“Fifty Shades Darker” fortsetter den dype penetreringen av det kinkige, men akk så inderlige forholdet mellom den vandrende yndigheten som er Anastasia Steel og soveromsdiktatoren Christian Grey. Forrige gang forlot Steel Grey fordi hun ikke kunne leve med hans lysskye preferanser for sengekos. Etter fem minutter med ensomhet og depping i “Fifty Shades Darker”, er hun imidlertid klar for å legge seg i selen igjen. Bokstavelig talt.

Det begynner som det fortsetter: På verst tenkelige måte. Anastasia har ny jobb, ny sjef (også han røff i sengekantene), men klarer selvfølgelig ikke komme over mannen som mest av alt i verden vil underkaste henne sin vilje, og binde henne fast mot hennes. Når de to møtes igjen på en kunstutstilling, der Anastasia er modellen og Christian ivrig samler, bestemmer de seg likevel for å prøve på nytt. Christian lover nemlig at han har forandret seg: Samtykke er alt.

For å gjøre det enkelt: Om du er interessert i å vite hvorvidt Christian Grey har lagt om vanene eller ikke, anbefales en tur på kino. For alle andre vil jeg som profesjonell anmelder heller anbefale et godt bredbånd og inkognitomodus på nettleseren. Utbytte og egnethet for kinovisning er ca. det samme.

“Fifty Shades Darker” beskrives best som kinofilmens svar på pepperspray: Du bør helst ikke komme i nærkontakt med den.I god tradisjon med forgjengeren er “Fifty Shades Darker” bare enda en overfladisk romantisering av en subkultur den ikke har noe innsikt i eller forståelse for. I stedet får man en 181 minutter lang dragkamp mellom eiesyke menn over en naiv, men visstnok viljesterk jente, som ikke lar seg kjøpe for penger. (En ny Audi, MacBook og iPhone gjør derimot susen.)

Glem utforsking av psykologien bak ønsket om å straffe sin seksualpartner, eller noe så grunnleggende som å i det hele tatt prøve å lage en troverdig kjærlighetshistorie. “Fifty Shades Darker” satser alt på to timer med blotting av brystvorter og sammenbitte tenner. Greit nok at de vant jackpoten i billettboder verden over med samme oppskrift forrige gang. Den gang da prøvde i alle fall regissør Sam Taylor-Johnson å gjøre noe i grenseland besnærende av bøkene hvis beste bruksområde er i peisen. Hun har imidlertid forlatt skipet. Og skuta har om mulig sunket enda dypere.

Bare for å ha det avkreftet: Det er ikke manglende respekt for opphavsmaterialet som er problemet her. “Fifty Shades of Grey” hadde i det minste en historie å fortelle. «Darker» har fint lite å fare med av handling.Jo da, det er noen gamle flammer av mr. Grey som kommer i veien for lykken, og vår mann fryktes riktignok savnet i hele to minutter av filmen (helt sant); men fint lite som fungerer som en nesten to timer lang filmfortelling. Med det sagt, er ikke fortellingen den store prioriteringen her. Ikke i det hele tatt.

Hvordan stakkars Kim Basinger har klart å rote seg oppi dette, tør jeg ikke forestille meg. Hun får imidlertid æren av å bli avvist med det som vil bli stående som 2017s største kjærlighetserklæring: “Du lærte meg å knulle. Anastasia lærte meg å elske”. Utover den tidløse juvelen av en filmreplikk, kan ikke “Fifty Shades Darker” frarådes sterkt nok. Neste i køen er “Fifty Shades Freed”. Passende tittel for en film som endelig vil fri oss for kinoforsøpling som dette.

Share Button