3
Hiv og … oi!

Tittel:
Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama
Sjanger:
Action, Eventyr, Familie
Varighet:
1 t. 36 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Kyrre Haugen Sydness
  • Odd-Magnus Williamson
  • Pia Tjelta
  • Anders Baasmo Christiansen
  • Jon Øigarden
Regissør:
John Andreas Andersen, Lisa Marie Gamlem

Sabeltann på høyt budsjett er ikke så sabla bra.

Kaptein Sabeltann legger ut på et tokt verdt 50 millioner kroner! Hva ville jeg ikke gitt for å være fire år igjen …

Men når Storm Films først øser ut gullmyntene på Terje Formoes nasjonalskatt, burde det ende opp i bedre saker enn hva “Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama” har å fare med.

Kaptein Sabeltann, den grusomste piraten på de syv hav en tittel han har ervervet seg ved å etterlate vitner og tvinge folk til å gå planken – setter denne gang seil for å finne den sagnomsuste skatten i … *trommevirvel* … Lama Rama. Med seg på skuta har han blindpassasjeren Pinky, som må henge fingrene i både hvordan han skal vise kapteinen at han duger, og hvor i all verden det har blitt av pappaen hans.

Jada, Nord-Europas mest fryktinngytende sjørøver må nok en gang bemanne passasjersetet i egen film. “Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama” kunne likeså godt vært døpt “Pinky: The Movie”.

Full forståelse for droppingen av sistnevnte tittel til tross; det er snodig at vår normalt så fotogene kaptein ikke får mer av rampelyset. Sabeltann får bare fikle med salaten. Pinky fikser for det meste biffen.

Noe som er synd. Ikke bare fordi Kyrre Haugen Sydness spiller fletta av samtlige som har spilt Sabeltann tidligere (tro meg, det gjør han), men også fordi manuset ikke tør sette alle kort på Pinky. Ikke veldig rart, men det gjør “Skatten i Lama Rama” til relativt plankekjørte greier.

Anders Baasmo Christiansen er i alle fall sprudlende som klovnete konge. Odd-Magnus Williamson er også bunnsolid. Haugen Sydness gjør det som sagt skremmende godt i det som nå er blitt den nasjonale ekvivalenten til James Bond-rollen. Foran kameraet er altså det meste greit.

Resten er prompehumor og tvilsomt koreograferte actionscener. “Barnefilm”, som det kalles. “Skatten i Lama Rama” er da også barneunderholdning til tusen, men for 50 millioner burde man klare å få med seg resten av husholdningen på moroa.

Visuelt sett kjører filmen første klasse hele veien. Sett, location og kostymer er gjennomført til fingerspissene. En ny norsk standard for hva som får passere som godt filmhåndverk er satt. Så skal det også sies at man får mye gratis når man flytter fra Sørlandskysten til Gibraltarstredet.

“Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama” blir aldri “tidenes norske familieeventyr”, slik Disney-konsernet håpet da de tok over roret på skuta. Seilene må heises høyere dersom en hel trilogi av disse skal loses gjennom internasjonale farvann.

Visst er det gøy å se Sabeltann i hakket hvassere omgivelser enn det sedvanlige fjernsynsteatret fra Kjuttaviga. Men når manuskvaliteten ikke har utviklet seg stort siden de ihjelslitte VHS-kassettene mine fra 90-tallet, hjelper det lite.