4
Hjerteskjærende kostymedrama

Tittel:
En kongelig affære
Sjanger:
Drama, Romantikk
Varighet:
2 t. 17 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Mads Mikkelsen
  • Mikkel Boe Følsgaard
  • Alicia Vikander
  • David Dencik
Regissør:
Nikolaj Arcel

En ensom dronning, en sinnssyk konge og en frittenkende lege som ville forandre Danmark til et rike for Opplysningstiden, mens statsrådet krevde blod for deres blasfemi.

Det er mildt sagt nok av dramatikk i denne historien. “En kongelig affære” er basert på trekantdramaet fra det danske kongehuset mot slutten av 1700-tallet, mellom den psykisk syke kongen, Christian VII (Mikkel Boe Følsgaard), dronning Caroline Mathilde (Alicia Vikander) og kongens livslege, Johan Struensee (Mads Mikkelsen).

Caroline og Struensee er store tilhengere av Opplysningstidens store tenkere, noe som var regnet som tabu i Danmark, og deres vennskap utvikler seg til å bli en skandaløs romanse. Sammen forsøker de å innføre reformer som skal forbedre forholdene for folket og gi dem verdigheten tilbake i livet, men de møter mektig og fatal motstand fra statsrådet.

Filmen er forførende for de som er ekstra svake for det melodramatiske kostymedrama. Den kan også være fascinerende for de som har en plass i hjertet for store tenkere. Det er en film med karakterer som er innestengt i et strengt og tilsynelatende urokkelig system, og de drømmer om frihet fra fengselet av et samfunn.

I deres dumdristige og naive ivrighet kaster de seg ut med reformer etter Opplysningstidens idealer, noe som forbanner de tradisjonelle gudfryktige i statsrådet til bristepunktet. Det kan sies at det kan sees å være en typisk “god mot ond”-historie, hvor de gode elsker og ønsker frihet og verdighet til folket, mens de gudfryktige representerer filmens onde, noe som aldri er noen vanskelig sak. Hvor ofte ser vi vel ikke kristendommens menn framstilt som selvgode egoister med en blodtørstig lyst etter absolutt makt?

“En kongelig affære” er både en nydelig og grusom film. Den er nydelig i skildringen av romansen, som for eksempel i dansescenen. Men den er grusom i skildringen av deres skjebner. På den andre siden utgjør avslutningen med arvingene deres, Fredrik og Louise Augusta, en såpass fascinerende konklusjon på historien at det kunne vært en egen og minst like spennende filmfortelling som trekantdramaet. Kanskje vil filmen inspirere publikum til å tenke selvstendig eller sette flere spørsmålstegn ved samfunnet og livet, men sikkert og visst kommer den til å glede de som elsker storslåtte og dramatiske kostymedrama.