3
Hold kjeft og pul meg!

Tittel:
One Direction
Sjanger:
Dokumentar, Musikal
Varighet:
1 t. 32 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Zayn Malik
  • Liam Payne
  • Harry Styles
  • Niall Horan
  • Louis Tomlinson
Regissør:
Morgan Spurlock

One Direction-filmen er interessant, men sleip. Og musikken er stadig krevende å høre på.

Justin Bieber gjorde det for noen år siden – nå følger unggutta i One Direction etter. Filmene går under kategorien dokumentar, men fungerer på ingen måte som det. Dette er ren og skjær promo. Og det er litt kvalmt.

Men greit nok. Sett bort ifra den ensomme innfallsvinkelen og den åpenbare agendaen – “One Direction” er ålreit å se på. Ikke bare fordi dette er vellagd promo, men også fordi de fem gutta er både søte og interessante. Selvsagt er de interessante – man kan gjerne kimse av slike fenomener, men med fenomener følger forklaringer. Justin Biebers suksess er ikke ufortjent – langt derifra. Det samme gjelder One Direction, selv om det kanskje ikke er i like stor grad.

Vi følger boybandets vei fra håpefulle soloartister på “X Factor”, via Simon Cowells briljans – som satte dem sammen, og ut i den store verden. Ved hjelp av forelska småjenter og sosiale medier skjedde ting i en forrykende fart. Og vi kan spekulere i hvorvidt musikken bidro noe særlig. Trolig betyr fjes og sjarm mye mer.

Jeg må faktisk innrømme at jeg tror jentene på første rad bruker langt mer tid på å se for seg Zayn Malik eller Harry Styles krype nakne opp mellom beina sine … enn å nyte musikken.

Men dette burde uansett vært mer dokumentarisk. Filmen ville likevel hatt stor promoverdi – kanskje større, faktisk. Vi blir aldri godt kjent med gutta – vi bare ser tegn til forskjellige egenskaper. Omsorg, barnslighet og dårlig humor, for eksempel.

En anstendig måte å slå i hjel halvannen time. Men det kan man si om så mangt.

Les også anmeldelse av “Før midnatt.

Les også anmeldelse av “A Late Quartet”.

Les også anmeldelse av “De tøffeste gutta.”

Les også anmeldelse av “Riddick”.

Share Button