2
Hva har Disney gjort med Depp?

Tittel:
The Lone Ranger
Sjanger:
Action, Eventyr, Western
Varighet:
2 t. 29 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Johnny Depp
  • Armie Hammer
  • William Fichtner
  • Tom Wilkinson
  • Helena Bonham Carter
Regissør:
Gore Verbinski

Johnny Depp har gått fra frekk pirat til død indianer i “The Lone Ranger”.

En av vår tids fremste og mest allsidige skuespillere. Sett i alt fra “Fear and Loathing in Las Vegas” til “Finding Neverland”. Nå er Johnny Depp redusert til et tannhjul i det gigantiske Disney-maskineriet.

“The Lone Ranger” er basert på en gammel TV-serie fra 1950-tallet, en serie et utall popkulturelle referanser er hentet fra.

Johnny Depp spiller den tørrvittige og ordknappe indianeren Tonto, som parrer seg (nei, ikke på den måten) med ville vestens svar på Robin Hood, den maskerte helten The Lone Ranger. For øvrig spilt av Armie Hammer, hvis karisma er på linje med en skjøteledning.

Depp og Hammer er ute etter hevn på den onde banditten Butch Cavendish, som tok livet av Hammers storebror. Duoens ville jakt etter hevn leder imidlertid til en langt større skurkegjerning enn først antatt.

For ikke å nevne tre endeløse actionscener.

“The Lone Ranger” stinker av håp om en ny innbringende franchise for Disney. Bakmennene fra Disneys største kassasuksess noensinne, “Pirates of the Caribbean”, kommer sammen for å lage en utmattende og skremmende lite fengslende western: Regissør Gore Verbinski, produsent Jerry Bruckheimer, manusforfatterne Ted Elliott og Terry Rossio, og selveste Jack Sparrow er med. Hva kan gå galt med denne kvintetten på laget?

For å fatte meg i korthet: Nesten alt. For å utdype i lengden: Depp spiller med den samme monotone og uinspirerte holdningen vi kjenner så godt fra de siste rundene med “Pirates”. Verbinskis regi er retningsløs, og lar filmen spore av i det vide og det brede. Elliott og Rossios historie er vanvittig enkel, uengasjerende og tidvis direkte kjedelig. Forsøkene på humor forblir kun forsøk, og når filmen får lov til å fortsette i over én time mer enn hva som er godt for både oss og den, er farsen komplett.

Jeg gremmes litt over “The Lone Ranger”. Det har vært potensiale til å lage noe artig her, men den muligheten virker å ha gått seg vill i Disneyland. Filmen vil etter alle solemerker håve inn gryn fra intetanende kinogjengere, og dessverre får vi nok oppfølgeren på kino om noen år.

Det tar sannsynligvis ikke så lang tid. Filmer som dette kommer på samlebånd fra familiefilmens utrettelige enehersker.