4
I bakvendtland – der alt går an

Tittel:
Memento
Sjanger:
Thriller
Varighet:
1 t. 53 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Guy Pearce
  • Carrie-Anne Moss
  • Joe Pantoliano
Regissør:
Christopher Nolan

Er det litt sånn at man må gi innovative og orginale filmer som “Memento” god karakter, fordi det er riktig å gjøre det?

Du definerer deg selv i eliteklassen ved å nikke på hodet, skjønt enig i at denne typen filmer redder filmindustrien fra samlebåndet. Jeg tror mange ljuger for sitt publikum. Og for seg selv.

Med det sagt, “Memento” er en god film, bare ikke så legendarisk som alle skal ha det til.

“Memento” handler i all hovedsak om en drapsgåte som må løses – baklengs. Offerets ektemann, som har mistet sitt kortidsminne, er på hevntokt etter at hans kone ble kvalt til døde av en ukjent gjerningsmann. Men når du glemmer like fort som du oppdager er faren for feilskjær overhengende.

Dette er tidvis et fascinerende stykke thriller som klarer mesterstykket å alarmere samtlige mottakeralarmer – samtidig. Den krever skjerpet oppmerksomhet. Til gjengjeld gis du flere aha og jassågittøyeblikk.

“Memento” er helt klart en thriller som skiller seg fra mengden. Den lager sine egne spor i en sti ingen følger etter. Filmen er et forvirrende og abstrakt musikkstykke, med en komponist som veiver staven i alskens himmelretninger. I tråd med hovedpersonens egen rasktsvinnede hukommelse.

Guy Pearce gjør en bra karaktertolkning og imøtekommer våre ubesvarte spørsmål med enda flere. Vi reiser gjennom hevnerens ubevisste psyke og blir aldri helt klok på hva som er virklelighet. Og hva som er sannhet. Du får fort en oppfatning av at ingenting nødvendigvis er slik du tror. For hvem tjener mest på å utnytte en mann viss hukommelse er på vikende front? Kan han stole på at ikke hans venner er morderen han leter etter? Kan han stole på at det ikke er ham selv?

Det uklare og kaotiske, som er filmens styrke, er også den største svakhet. Filmens mening blir for utydelig. “Memento” krever så mye av sin tilskuer at etter så mye fram og tilbake blir slutten et antiklimaks. Det får en til å tenke hvorfor filmer flest er best i kronologisk rekkefølge. Nemlig framdrift. Og det er ikke å komme fra at en film som håndterer kortidsminne vil bekles med logiske brister. De er ikke overbærende og ikke spesielt forstyrrende. Men småting som at Pearce alltid husker hvilken bil som er hans er litt teit. I alle fall når det gjøres en så grundig jobb med minnene rundt etterforskningen.

Alt i alt er “Memento” en modig film som utfordrer deg hele veien. Men jeg melder meg ut fra stammefolket som heiser Christopher Nolans verk til toppen av totempælen. Så får jeg heller ta den støyten.