4
Ikke at jeg bryr meg, men dette var en ålreit film

Tittel:
Martha Marcy May Marlene
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
1 t. 42 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Elizabeth Olsen
  • John Hawkes
  • Sarah Paulson
  • Hugh Dancy
Regissør:
Sean Durkin

Årets vanskeligste filmtittel “Martha Marcy May Marlene” er en stygg historie, riktignok delikat rammet inn, men med slitne materialer.

Du trodde kanskje at tittelen består av navnene til fire relevante kvinner ..? Vel, ikke helt. Martha er hovedpersonen, overraskende forseggjort tolket av Olsen-tvillingenes lillesøster Elizabeth. Det er Martha som har hatt den vonde oppveksten og som i flukten fra fortiden oppsøker et litt merksnodig gårdsbruk.

Marcy Ann er kallenavnet hun blir gitt på bruket, og det av den selverklærte guden Patrick (John Hawkes), som innvier alle nye jenter med å pule dem fra sans og samling.

Og sist, men ikke minst: Marlene er navnet på samtlige jenter på bruket, men bare i det øyeblikket de besvarer fasttelefonen.

Filmopplevelsen begynner i det Martha rømmer fra gårdsbruket. Hun blir plukket opp av søsteren og tatt med til hennes feriehytte i Connecticut. Der forsøker hun å tilpasse seg et hverdagsliv langt unna levesettet på Patricks gårdsbruk. Men det er ikke så lett.

Heretter hopper vi fram og tilbake i tid, mellom feriehytta og gårdsbruket – og overgangene er svært elegante. Selv om tilværelsen – både før, under og etter oppholdet på bruket – åpenbart er vond og vanskelig, blir formidlingen tidvis litt langtekkelig og nokså kjedelig. Det er jo litt synd – spesielt siden filmen på ingen måte er lang.

Opplevelsen minner litt om fjorårets “Winter’s Bone” – ikke bare fordi John Hawkes var med der òg, men også fordi cinematografi, lokasjoner og fremdrift bruker samme oppskrift – en oppskrift som trolig aldri vil få nok kudos. Grått, realistisk og slitent er ikke pent nok for den tilfeldige kinogjengers øyne.

Men det er nok likevel ikke den estetiske utførelsen som stikker de største kjeppene i hjula. Det får den trege formidlingen stå for, samt det faktum at jeg aldri helt brydde meg om Marthas ve og vel.

Share Button