3
Langt unna sjakk matt

Tittel:
Pawn Sacrifice
Sjanger:
Biografi, Drama, Sport
Varighet:
1 t. 54 min.
Aldersgrense:
6
Skuespillere:
  • Tobey Maguire
  • Liev Schreiber
  • Peter Sarsgaard
  • Lily Rabe
  • Michael Stuhlbarg
Regissør:
Edward Zwick

“Pawn Sacrifice” er en film som er helt OK gjennomført. Det er lite å bli begeistret for og det er lite å hate.

Dette er historien om sjakkgeniet Bobby Fischer og hans lange rivaleri med Boris Spassky. Vi følger Fischer som et ungt geni, med en kommunistisk mor og fraværende far. Gjennom et par korte montasjer vokser Fischer opp, og hans rivaleri med Spassky blir filmens sentrale konflikt. Det hele leder opp mot VM i sjakk i 1972, og det som ble kalt “Match of the Century”.

Når man ser “Pawn Sacrifice” greier man ikke la være å tenke på at dette bare er toppen av isfjellet. Det er en overflate-film, og det er vanskelig å bli ordentlig investert. Hele filmen er laget med en nøktern stil, med lite fokus på indre liv og personlighet. Man holdes alltid på en armlengdes avstand. Man ser at Fischers mentale helse forverres, men man føler det aldri. Plott og karakter-delen greier de aldri å kombinere på en organisk måte, slik at det ofte fremstår som at karakterene gjør noe fordi plottet krever at de skal det.

Så selv om Tobey Maguire, Michael Stuhlbarg, Liev Schreiber og Peter Saarsgaard er rene proffer og leverer flotte tolkninger, så hjelper det veldig lite, fordi alt forblir overfladisk. Manuset penetrerer aldri huden til karakterene, og vi sitter igjen med etterligninger, og ikke karakterer av de ekte spillerne. Man får aldri en følelse av hvordan de faktisk var som fullverdige mennesker i denne historien.

Det er rart at en historie med så mange spennende elementer og innfallsvinkler kan bli så generisk og platt. Selvom man ser bort ifra at man aldri kommer under huden på karakterne, så er det fortsatt mye spenning å dyrke fra filmens kalde krigen-setting. Det henvises hele tiden til at Fischer har noen rike og patriotiske sponsorer, men det utdypes ikke. Det forblir vage henvisninger. Og når man aldri føler noe særlig for karakterene, gir filmen oss veldig lite å verken jobbe med eller bry seg om. Den går inn begge øynene også ut.. Ja, ut et eller annet. Det er forglemmelig er det jeg prøver å si. Filmen er opptatt av plot og hendelser, men de presenteres ofte uten noe form for spenning. Det er rett og slett kjedelig fortalt, med mye uforløst potensial.

“Pawn Sacrifice” fungerer helt fint på det overfladiske nivået, men man kan ikke la være å fundere på hvor mye mer det må være til denne historien enn det man blir fortalt.